Det går an å peke på sju viktige endringer som skapte den moderne barnelitteraturen. Utviklingen av serielitteraturen er parallell med utviklingen av barnelitteraturen. Og endringene som skapte barnelitteraturen og dens mange serier, er ikke i første omgang litterære, men er knyttet til samfunnsutviklinga.
Det skriver utdanningsleder Dag Larsen ved Norsk barnebokinstitutt. Artikkelen er et av bidragene til NBIs utstilling «Serielitteratur» . Artikkelen er også publisert i Aschehougs bokmagasin.
Den første endringa Larsen trekker fram, er gjennombruddet for den moderne reklamen og barneboka.
– Den moderne barnebokas gjennombrudd kom på 1850-tallet, og ikke mange år etter viste seriene seg i bokmarkedet. De rettet seg mot nye lesere og særlig mot lesere i byene, og hadde ofte de samme slags fortellinger; indianer- og westernfortellinger, fortellinger om eventyrlige hendelser og ferder til sjøs i fremmede land, for ikke å glemme detektivfortellinger. Ofte var seriene oversatt fra tysk med et lite knippe forfattere bak.
Han trekker videre fram opprettelsen av norske folkebibliotek, utbygginga av den obligatoriske skolen, innkjøpsordninga, den voksne dannelsesromanen, markedssatsing, lavere produksjonskostnader og amerikansk massekultur, videre film, tv og fortelling.
– Det er umulig å gjøre en noenlunde edruelig vurdering av serielitteraturen spesielt og barnelitteraturen generelt, uten å ta med film og fjernsyn. (…) Barnelitteraturen gjør bruk av dramaturgiske grep som både ligner og egner seg for fortellinger i film og fjernsyn, med anslag, presentasjon, utdypning, point of no return, opptrapping av konflikt, klimaks og uttoning. Situasjon, karakterer og mål er som oftest like klare i barnelitteratur som i film/fjernsyn, uten at det dermed kan sies at alle tre er like enkle. Fortellingene og språket kan være sammensatt og vanskelig.
Hele artikkelen til Dag Larsen kan du lese her: