Kulturvalget

Valget 2013 er også et kulturvalg. Alle partier ønsker kultur og de fleste vil styrke den. NBU oppfordrer alle til å lese gjennom partiprogrammene og sette seg inn i kulturpolitikken til de enkelte partier.

Å velge et parti dreier seg selvsagt ikke bare om å se på kulturpolitikken, men også å avveie saker hver og en av oss er opptatt av opp mot hverandre. Vi skal ikke ta for oss samferdsel, innvandring, militærvesen, barnehager eller helsepolitikk her. Vi ser på hvert enkelt partis punkter om kultur.

Fra NBUs ståsted er det en del kulturpolitiske saker som er viktige. Vi har i mange år arbeidet for å få en boklov og vil gjerne at den blir innført slik den er vedtatt. Vi deltar også i arbeidet med å forhindre at nedlastbart kunstnerisk arbeid blir spredd ulovlig, det være seg lydbøker, e-bøker, musikk eller film. Vi er også opptatt av stipendpolitikk, av kunstnernes levevilkår som næringsdrivende og av styrking av Den kulturelle skolesekken.

En del av politikken til enkelte partier samsvarer ikke med NBUs syn i viktige saker. Desentralisering av kulturbyråkratiet kan nok være bra for store kunstarter, men vil ikke fungere for NBUs del, da vi er en liten organisasjon uten distriktkontorer og regional aktivitet.

Vi har lagt merke til at Fremskrittpartiet helt klart sier at de vil fjerne bokloven, mens Høyre har signalisert at de vil overveie å gjøre det samme. Partiene Venstre, Rødt og MDG vil gjøre fildeling tillatt. Vi ser også at flere partier heller vil åpne for privat sponsing av kulturlivet gjennom skattefordeler enn å øke tilskuddene. For forfattere er sponsing en umulig tanke, en forfatter verken kan eller skal sponses av noe firma.

Dagens tre regjeringspartier har nylig lagt fram ”Kulturløftet III”, noe deres respektive program også bærer preg av. Det virker som det er mye god vilje i både Kulturløftet og programmene, men få føringer og ingen løfter om penger eller andre midler til kulturen.

NBU ser også med en viss bekymring på signaler fra en del partier om kommunesammenslåing, da vi er redde for at dette vil gå ut over antallet bibliotek. Etter biblioteksloven er som kjent hver kommune forpliktet til å ha minst et bibliotek. Vi frykter færre kommuner vil bety færre folkebibliotek.

 

Her er en liten gjennomgang av kulturpolitiske punkt i partienes program:

 

Arbeiderpartiet vil:

• utarbeide et Kulturløftet III i samråd med kulturlivet. Kulturløftet I og II har løftet Norge som kulturnasjon. Dette arbeidet vil videreføres.

• opprettholde 1 % av budsjettet til kulturformål også etter 2014.

• gi kulturskoletilbud til alle barn som ønsker det –blant annet i samarbeid med SFO og på ettermiddagstid.

• definere krav til hva kulturskolen skal inneholde.

• utvide ordningen med kulturkort for ungdom.

• at bibliotekene skal bli enda viktigere kulturelle informasjons-, kunnskaps og kultursentre enn de er i dag. Bibliotektjenester skal være gratis.

• styrke støtteordningene for internasjonal lansering av norsk design, kunst og kultur.

• videreutvikle den kulturelle skolesekken, den kulturelle nistepakken og kulturelle spaserstokken, med sikte på å nå enda flere.

 

Fremskrittspartiet vil:

• at kulturinstitusjoner i størst mulig grad vekker engasjement og bidrar til større egenfinansiering.

• at offentlig støtte bør komme folk flest til gode og gi et størst mulig publikum.

• opprettholde støtte til vedlikehold og investeringer for enkelte nasjonale og regionale kulturinstitusjoner.

• forenkle reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere.

• at åndsverksloven og forbrukerrettigheter moderniseres slik at dagens digitale forbrukerkultur er et gode både for dem som skaper og for dem som bruker åndsverk.

• fjerne lisensavgiften til NRK.

• fjerne pressestøtten

• myke opp reglene for midlertidig ansettelse.

• likestille uorganiserte med organiserte.

• ha større lokal forhandlingsrett.

• liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gi rom for lokal tilpasning.

• at flere skal få muligheten til å komme ut i arbeid ved at det åpnes for større bruk av midlertidige ansettelser.

Høyre vil:

• sikre statlig finansiering av sentrale kulturinstitusjoner og fjerne statlige innholdsmessige føringer overfor kulturinstitusjonene.

• styrke privat finansiering av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser.

• legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon i kulturlivet.

• redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren.

• sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo.

• bedre tilbudet ved kulturskolene.

• legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse, overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling.

• styrke skattefordelen ved privat pensjonssparing.

 

Kristelig folkeparti vil:

• sikre kunstnerisk frihet fra politisk styring og et mangfoldig kulturliv.

• styrke kulturskolene som et tilbud til alle som ønsker det, og øke midlene til pedagogisk utvikling. Kulturskolen er viktig både som breddetilbud og for utvikling av spesielle talenter.

• sikre formidlingen av kulturuttrykk som ikke har et kommersielt potensial.

• styrke musikkensembler, band, orkestre og festivaler over hele landet.

• styrke og tilrettelegge for lavterskel musikktilbud for ungdom, som for eksempel tilbud om opplæring og utøvelse via fritidsklubber og andre tilbud i regi av frivillige organisasjoner.

• legge til rette for en fortsatt bred og aktiv korpsbevegelse gjennom bedre øvingslokaler og støtteordninger.

• verne opphavsretten.

• styrke finansieringsordningene for å ta vare på kirkebyggene, og at staten skal overta vedlikeholdsansvaret for alle middelalderkirker.

• øke satsingen på kulturbasert næringsutvikling.

• at Kirkerådet skal få støtte til sin kultursatsing.

• innføre en skattefritaksordning for bedrifters avsetning av midler til kulturformål.

• styrke arrangementskompetansen i distriktene, slik at man kan ta imot større oppsetninger.

• styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er, som «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken».

• styrke de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonene.

• sikre et bredt spekter av teaterinstitusjoner og scenegrupper.

 

Miljøpartiet De Grønne vil:

• sørge for et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, både med omreisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper.

• sikre et mangfold av frivillige og offentlige kulturaktiviteter rettet mot ungdom med korps, kor, amatørteater og -spill, ungdomshus, kulturhus og så videre.

• styrke norsk produksjon av musikk, film, spill og annen kultur.

• stille offentlige områder og lokaler til gunstig disposisjon for konserter og festivaler.

• stimulere kommunene til å gi bedre og mer forutsigbar støtte til musikk- og kulturskoler, slik at ventelistene kan kortes ned.

• øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken.

• ha gode støtteordninger for kunstnere og kunstorganisasjoner.

• at det opprettes flere kunstnerhus og -miljøer med gratis eller rimelige atelierer, fellesverksteder, øvingsrom og lydstudioer.

• øke tilskudd til offentlig kunst, blant annet ved å øke den delen av byggekostnadene for offentlige nybygg som går til utsmykning.

• legge bedre til rette for at gatekulturelle uttrykk får sin rettmessige plass i den allmenne kultursatsingen. Midlertidige prosjekter må bli en mer integrert del av den offentlige støtten.

• gi artister og kulturutøvere styrkede rettigheter gjennom en egen kulturarbeidsmiljølov

utarbeidet i tett samarbeid med kulturprodusentene.

• Miljøpartiet De Grønne mener dagens opphavsrettsregler aktivt misbrukespå en slik måte at utvalget og tilgangen på kultur begrenses, og ønsker å endre lovverket slik at det blir enklere å lovlig dele kulturprodukter ikkekommersielt.

• gi elevene fra og med femte klasse større adgang til valgfag, både praktiske og estetiske fag, og fag med fordypning i for eksempel språk og matematikk.

• innføre samme minstefradrag for næringsinntekt som for lønnsinntekt.

 

Rødt vil:

• at kulturpolitikken skal avspeile den flerkulturelle virkeligheten.

• at litteraturhus og/eller kulturhus som samlingspunkt for kultur i de store byene.

• øremerke midler til økt satsing på nye og uavhengige kulturuttrykk.

• at kunstner- og forfatterorganisasjonenes krav til økt bruk og vederlag blir innfridd.

• ha kommunale kulturskoler og internasjonale kultursentra over hele landet.

• at kulturskolene bygges ut med flere fag og at undervisning også tilbys andre aldersgrupper, og disse skal være gratis.

• ha økte bevilgninger til idrettsorganisasjoner, musikk, korps og andre som tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge.

• innføre ungdomsrabatter på kultur- og fritidstilbud.

• at ungdom skal ha tilgang på gratis øvingslokaler og innspillingsstudioer i alle kommuner.

• at behovet for skolen som lokalt kulturhus og kulturutøvernes behov skal vurderes tidlig i planprosessen ved nybygg og rehabilitering av skolebygg.

• gjøre verdenskulturen tilgjengelig for alle på internett.

• avkriminalisere ikke-kommersiell fildeling.

• lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på internett.

• ikke ha særlover som begrenser ytringsfriheten på internett.

• gi alle rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger.

• redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter. Norge må reversere lovgivningen som innføres med implementeringen av EUs datalagringsdirektiv.

 

Senterpartiet vil:

• føre en kulturpolitikk som sikrer at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale skillelinjer.

• prioritere kulturtiltak som skaper arenaer der folk kan møtes på tvers av ulike skillelinjer og som skaper samfunnsforståelse. Det meste av veksten i kulturmidlene skal gå til lokale kulturaktiviteter, men det skal være rom for å

prioritere prosjekter av nasjonal betydning.

• desentralisere kulturlivet gjennom å flytte midler og makt fra Kulturrådet til fylkeskommunene.

• at offentlige bygg og fellesarenaer bør være tilgjengelige på ikke-kommersielle vilkår for frivillige lag og kulturtiltak i lokalmiljøet. Offentlig finansierte bygg må bygges slik at de kan brukes til ulike aktiviteter og arrangementer.

• styrke den kulturelle grunnmuren ved økning av kulturbudsjettene. Den kulturelle grunnmuren er virksomheter som folkebibliotek, kulturskoler, lokale museer, kor, korps og frivillige aktiviteter samt den Norske kirke med tilhørende kirkebygg.

• styrke kulturskolene slik at de kan gi best mulig tilbud.

• beholde tippemonopolet og sikre at mest mulig av inntektene fra spill går til idrett, kultur og frivillighet. Omleggingen med større andel av tippemidlene til idretten må gjennomføres.

• holde på en grunnlovsforankret folkekirke og styrke finansieringen og støtten til vedlikehold og rehabilitering av kirkebygg, blant annet ved å realisere verdier i Opplysningsvesenets fond.

• at store kultur- og idrettsarrangementer blir en naturlig del av nasjonale og regionale reiselivsstrategier.

• innføre rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende, som for lønnsmottakere, ved fravær på grunn av sykt barn.

 

SV vil:

• at det blir satt av mer midler til den kulturelle skolesekken, til bedre dialog mellom skole og kunstnere, og at deler av midlene brukes til å støtte transport for elevene.

• innføre en forskrift for kulturskolevirksomhet.

• stille krav til teatre med offentlig støtte om flere produksjoner for barn i repertoaret.

• at festivaler for barn og festivaler med et sterkt barneprogram prioriteres.

• innføre markedsføringsstøtte til kulturproduksjoner for barn.

• opprette statlig belønningsordning for kommuner som satser på sosialt utjevnende og faglig sterk kulturskole.

• at læreplanen videreutvikles slik at de estetiske fagene i skolen styrkes, og at estetisk kompetanse vektlegges sterkere gjennom hele opplæringen.

• at det statlige bidraget til ordningen med kulturkort for barn og unge økes slik at det blir enklere å gjøre ordningen permanent i flere fylker.

• at ungdommens kulturmønstring videreføres og styrkes.

• arbeide for en opptrapping til hundre flere hjemler for langsiktig finansiering av kunstnerskap i løpet av perioden.

• at det offentlige bidrar til ordninger som sikrer markeder for kunst og kultur.

• styrke distriktssatsingen til nasjonale kulturinstitusjoner.

• ha en samlet plan for vedlikehold og vern av nasjonale kulturinstitusjoner, samt prioritering av rehabilitering.

• ha en klarere rolle for Norsk kulturråd, særlig med tanke på avveininger mellom kulturpolitiske målsetninger og kunstfaglige vurderinger.

• sørge for bedre støtteordninger for prosjekter, basert på samarbeid mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører.

• at det offentlige skal tilby lyd og bilde til digitalt utlån gjennom folkebibliotekene.

• ha flere produksjoner for barn ved de nasjonale scenene og regionteatrene.

• styrke tilskuddsordningene og infrastrukturen for fri scenekunst, både nasjonalt og internasjonalt.

 

Venstre vil:

• revidere kulturloven, slik at den sikrer kunstnerisk frihet fra politisk styring, avklarer det offentliges ansvar og samordner dagens lovverk.

• sørge for at kunstnerisk frihet ivaretas ved offentlige bevilgninger.

• bygge opp regionale kulturfond med bidrag fra statlig kapital.

• gi kunstnere og kulturarbeidere tilfredsstillende økonomiske vilkår og sosiale rettigheter.

• sikre et mangfold av statlig finansierte institusjoner for ulike kunstuttrykk i hele landet.

• frita all idrett, museer og kulturarrangører for merverdiavgift (moms).

• evaluere knutepunktordningen for festivaler.

• avskaffe ordningen med at kommunal andel må følge statlig andel av finansiering av kulturinstitusjoner.

• forenkle rapporteringsrutiner og regelstyring av kulturinstitusjoner.

• sikre langsiktige stipendordninger for kunstnere.

• sikre pensjonsordninger og sosiale rettigheter for utøvende kunstnere.

• sørge for et bredere tilbud av statlige stipendordninger for kunstnere i startfasen, der kunstneren har mulighet til å søke støtte uavhengig av medlemskap og tilknytning til foreninger, forlag og lignende.

• gi søkere anledning til innsyn i faglige og kunstneriske vurderinger av store og ressurskrevende søknader til Norges kulturråd.

• gi kulturarbeidere som har kunstneriske oppdrag lettere adgang til visum til Norge.

• gi Norsk kulturråd større frihet til å forvalte sine offentlige tilskuddsordninger.

• redusere opphavsrettens vernetid for bruk, men beholde vernetiden for kompensasjon.

• sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt, og tillate ikkekommersiell fildeling.

• fjerne forbudet i åndsverksloven mot å omgå kopisperrer (DRM) på opp-havsrettsbeskyttet materiale som eies av en forbruker.

• stimulere private initiativ til musikkundervisning, teater og lignende i SFO.

• innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader.

• heve skattefradraget for innbetaling til egen tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende fra maksimalt 4 til 6 prosent.

• forbedre rettigheter til selvstendig næringsdrivende knyttet til sykdom, omsorg for egne barn, pleie- og opplæringspenger og pensjon.

• endre reglene for forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende ved å åpne for etterskuddsvis innbetaling.