En god del av henvendelsene NBU får dreier seg om kontrakter og forhold til forlag. Mange henvendelser er fra nye og ennå ikke publiserte forfattere. NBU har som oppgave å ta vare på alle, medlem eller ikke. Vi synes også det er litt morsomt at vi får en del spørsmål fra forlag, som trenger hjelp i avtalejungelen. Vi hjelper gjerne dem også.

En gjenganger er kontrakter fra ikkeorganiserte forlag. Det er slik her i landet at mange forlag, om lag 80, er medlemmer av Forleggerforeningen. Forfatterforeningene og Forleggerforeningen er enige om en del avtaler. Normalkontrakten er den viktigste, men også mange andre avtaler er med på å regulere forholdene mellom forfatter og utgiver. Agentkontrakt, billigbok, lydbok, e-bok osv. Til sammen utgjør disse avtalene et sikkerhetsnett for forfatterne. Det er bestemt hvor mye hver forfatter skal ha i royalty for boka si og hva som skal skje når boka ikke lenger er i ordinært salg. Men, altså, ikke alle forlag er medlemmer av Forleggerforeningen og trenger derfor ikke å benytte seg av normalavtalene. Vi vet at en del medlemmer kvier seg for å henvende til oss i NBU hvis de skal gi ut ei bok på et uorganisert forlag. Ikke vær det! NBU blir ikke sint på deg om du får gitt ut boka de på et forlag som ikke er medlem i Forleggerforeningen og ikke benytter normalkontrakten. Vi vil at alle våre forfattere skal få gitt ut sine verk. Det er det viktigste.

Det kan være mange grunner til at et forlag ikke er organisert. Noen er nye og små og har ikke kommet så langt at de har tenkt på å melde seg inn. Noen har en annen utgivelsesefilosofi enn de vanlige forlagene og vil derfor stå utenfor. Og noen, dessverre, er ikke seriøse nok til å få bli medlemmer. Det vi ikke liker, er når uorganiserte forlag gir inntrykk av at kontrakten de presenterer for forfatterne er den samme som normalkontrakten eller at deler bygger på den. Skal normalkontrakten benyttes, skal hele brukes, akkurat slik den står. Er bare deler av avtalen basert på normalkontrakten, pleier NBU å henvende seg til det aktuelle forlag og be om at referanser til den bli strøket. De verste tilfellene er når hele normalavtalen er kopiert, mens viktige tall og prosenter har blitt endret. Da ligner det på lureri.

Blir dere kontaktet av et forlag, slik en del av NBUs medlemmer har den siste tiden, og blir bedt om å skrive for et forlag utenfor Forleggerforeningen, må dere be om å få se kontrakten før dere sier ja. Da vet dere i hvert fall hva dere sier ja til. Et av de store massemarkedforlagene arbeider med en omfattende serie for barn- og ungdom, hvor de benytter sitt eget kontraktformular, egne prosentsatser og egne krav til rettigheter. NBU har ikke noen innvendinger til dette, det gjøres på en ryddig måte og forfatterne som blir bedt om å skrive kjenner betingelsene før de begynner arbeidet. Vi har også hatt kontakt med noen forfattere som skriver bøker for forlag som tilbyr vesentlig mer enn normalsatsen for bøker. Vi har heller ikke noen innvendinger til det, så lenge forfatteren har skjønt avtalen og vet hva den innebærer av eventuell risiko. Men, og det er et viktig men, skulle noe gå galt i forholdet til forlaget, kan ikke vi hjelpe forfatteren med forhold som ligger utenfor den inngåtte kontrakten. Har du avtalt at du skal få halvparten av overskuddet etter at forlagets utgifter er dekket inn, kan ikke vi hjelpe deg om det ikke blir noe overskudd og du ikke får betalt. Og har forleggeren lovet deg at du skal få komme på Skavlan til høsten, kan ikke vi ordne det heller.

Blir du forelagt en kontrakt som ikke er normalkontrakten og er usikker på hva den innebærer, er det smart om du sender den til oss, slik at vi kan gi deg råd. Noen ganger må vi anbefale medlemmer å si nei, dette er ikke bra. Det kan være vanskelig, for det kan bety at boka di ikke kommer ut i det hele tatt. Så til syvende og sist må du selv bestemme. Det vi aller mest advarer mot er avtaler der forfatteren aktivt skal gå inn i finansieringen av utgivelsen, enten ved å betale inn penger til forleggeren eller ved å forplikte seg til selv å selge et visst antall bøker. Her er det opplagt stor fare for å tape penger og du må virkelig tenke gjennom hva du gjør.

Du må også være oppmerksom på at avtaler som forplikter deg til et visst antall bokutgivelser på et forlag er bindende for din del, selv om du skulle få lyst til å bytte forlag under veis. En slik avtale er også bindende om forlaget du avtalte med blir kjøpt opp av et annet forlag. Da følger dine forpliktelser med på kjøpet. Lurer du på om et forlag er organisert eller ikke, kan du sjekke nettsidene til Den norske Forleggerforeningen, de har en grei oversikt over medlemsforlagene sine. Vi vet også at enkelte forfattere stryker punkter i normalkontrakten eller på andre måter endrer den. Slikt kan nok gjøres, om forlaget godtar det, men vær oppmerksom på at det da ikke lenger er en normalkontrakt du har inngått.

Vi får med visse mellomrom spørsmål om salg av rettigheter til bøker som alt er utgitt. Forlaget vil kanskje selge bøker til andre land, de vi ha den inn i en bokklubb eller som lydbok. Da lurer gjerne forfatteren på hva forlaget kan og ikke kan gjøre. Etter normalkontrakten har forlaget rett til å selge boka til bokklubb, få den gitt ut som lydbok eller e-bok. Forlaget kan også foreslå at dere inngår en agentavtale, som betyr at forlaget skal forsøke å selge boka til utlandet, mot å få 25% av inntektene for et slikt salg. Velger du å si nei til en agentavtale, kan ikke forlaget selge den. Gjør de det likevel, skal du som forfatter ha hele inntekten av dette salget. En del forfattere velger selv å stå for utenlandssalget.

Vil noen lage film eller teater av boka di, er det du selv som skal avtale et slikt salg. Forlaget har i utgangspunktet ikke krav på noen del av de inntektene. Får du forespørsmål om å gi filmrettigheter til noen, må du huske på at slike rettigheter koster penger. Penger som du skal ha. Dramatikerforbundet har egne avtaler og satser for slike rettigheter.

Mange opplever også at forlag ønsker å bruke deler av ei bok i skolebøker, da gjerne som et tekstutdrag. Skolebøker er regnet som faglitteratur og da er det avtalene til Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening som gjelder. De har en oversikt over sine avtaler på nettsidene sine.

I det hele tatt lønner det seg å lese gjennom normalkontrakten for barne- og ungdomsbøker, det står mye nyttig der.