I denne intervjuserien ser vi nærmere på selve skriveprosessen, håndverket, arbeidet. Vi spør drevne, dyktige forfattere hvordan de tenker omkring dette, og forsøker også å lirke ut av dem et skrivetips eller fem. Denne uka: Pål Gerhard Olsen
Av Elen Betanzo
– Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg?
– En god arbeidsdag er lik en dag der jeg får utrettet det jeg hadde tenkt, hverken mer eller mindre. Altså ingen plagsomme avbrytelser, ikke noe plutselig illebefinnende eller andre mer eller mindre fatale distraksjoner, men stø kurs mot målet.
– Har du noen faste arbeidsrutiner?
– I mitt tilfelle er de svært faste. Det er da hjernen og sanseapparatet mitt fungerer best, har jeg funnet ut, fritt etter formelen inspirasjon er lik konsentrasjon. Det vil si at jeg nesten alltid starter dagens økt på en fast tid, en gang mellom 8 og halv 9, morgenopplagt som jeg er. Så skriver jeg råutkastet til de minimum tre sidene jeg har som norm når jeg holder på med en roman, og det gjør jeg unna på ca. halvannen time. Etter litt disiplinert nettsurfing på mine faste sider, skriver jeg gjennom utkastet en gang til, før jeg tar lunsj. Etter lunsj finspikker jeg ytterligere på dagens tekst, både en og to og tre og fire ganger, før jeg runder av ca. kl. 16, og da er jeg som regel nokså fornøyd med seg selv, så fornøyd som en forfatter kan tillate seg å bli, kanskje.
– Hvordan ser det ut på arbeidsplassen din?
– Først og fremst ryddig. Hvis det å skrive romaner er det samme som å være kaospilot i et uoverskuelig univers, har jeg kommet til at det er fruktbart med ro og orden som rammeverk.
– Hva er du helt nødt til å ha rundt deg når du skriver, og hva kan du ikke ha rundt deg?
– Her er jeg ikke så nøye på det, men kaféskriving er ikke min greie. En lukket dør, en kanne kaffe med melk i for å motvirke magesår, og jeg er ready to g
– Hva gjør du når du står fast?
– Et kinkig spørsmål, som jeg nesten må gi det usannsynlige svar at jeg med hånden på hjertet aldri har stått helt og aldeles fast. Noen dager går det så desidert tregere og dårligere med skrivingen enn andre, men jeg har kullsviertro på at selv de mest hårreisende elendige setninger kan omdannes til lekkerbiskener med hardt og tålmodig arbeid. Derfor hakker jeg ned kvoten min selv når alt synes håpløst, og satser på at jeg i det lange løp vil klare å omdanne den deprimerende gråsteinen til skinnende gull.
– Har måten du jobber på endret seg underveis i forfatterskapet ditt?
– Ikke i særlig stor grad, nei. Som for 25 år siden foretrekker jeg å skrive på dagtid, som en annen kontorist, og skyr natt- og helgearbeid så sant det er mulig — da er det jo så mye annet morsomt å finne på.
– Hva er ditt aller beste skrivetips?
– Det fikk jeg av Eldrid Lunden på forfatterstudiet i Bø høsten 1982. Begynn der det brenner, sa hun. Og for egen regning og i et litt større perspektiv kan jeg legge til: Skriv den boken du selv kunne tenke deg å lese, og som har vært sårt savnet.
Tidlegare: