I denne intervjuserien ser vi nærmere på selve skriveprosessen, håndverket, arbeidet. Vi spør drevne, dyktige forfattere hvordan de tenker omkring dette, og forsøker også å lirke ut av dem et skrivetips eller fem. Denne uka: Mari Moen Holsve.
Av Elen Betanzo
– Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg?
– Full av forstyrrelser. Det høres rart ut, men ofte blir dagen mer produktiv hvis det skjer ting. Ideelt sett består den av en produktiv morgen med mye skriving, gjerne avbrutt av en mail fra forlagsfolk eller noe annet bokrelatert (ønske om skolebesøk for eksempel) rundt lunsjtider, deretter litt mer skriving, for så å fjase/surfe litt om litteratur enten på Fabelprosaikerne på Facebook, på ubok.no eller på ulike forum/nettsider. Deretter intensiv skriving igjen. Gjerne avslutte arbeidsdagen med lang telefonskravling med en venninne, eller mamma.
– Har du noen faste arbeidsrutiner?
– Rutinene er blitt litt formet av det jeg beskrev i forrige spørsmål: Jeg sitter i utgangspunktet ved maskinen hele dagen, men tillater (håper på) avbrytelser. Når det gjelder selve skriveprosessen, er det viktig for meg å lese igjennom det jeg skrev/noterte dagen før. Tygge litt på potensielle problemer som vil oppstå før jeg begynner på dagens økt. Deretter fortsetter jeg som regel der jeg slapp dagen før. Jeg skriver mer eller mindre kronologisk, med unntak av slutten, som ofte er noe av det første som kommer etter at forarbeidet er ferdig. Jeg skriver gjerne hele den siste scenen, ord for ord, før jeg engang begynner på begynnelsen.
– Hvordan ser det ut på arbeidsplassen din?
– Kaotisk! Jeg forsøker å holde orden, men på mystisk vis dukker det stadig opp nye stabler med notater, skisser, regninger, minnepinner og tekopper. På daglig basis kan man vel si at tastaturet pleier å være synlig, mens resten av pulten er godt gjemt. Jeg tar en grundig ryddesjau en gang iblant, altså.
– Hva er du helt nødt til å ha rundt deg når du skriver, og hva kan du ikke ha rundt deg?
– Jeg tror ikke det er noe jeg må ha, foruten de nødvendige notatene som omhandler det jeg jobber med akkurat der og da. Men jeg foretrekker å ha en utsikt – dvs. et vindu hvis jeg sitter inne, og det skal helst ikke være folk tett på, heller ikke støy. Men lav musikk kan gå, hvis den stemningsmessig passer til det jeg skriver. Og iblant er jeg så langt inni historien at ingen av disse tingene betyr noe.
– Hva gjør du når du står fast?
– Iblant hjelper det å flytte seg, ta med seg den bærbare og sette seg et helt annet sted. Andre ganger kan en bok eller film vekke fantasien og hjelpe til så det løsner. Jeg opplever også ofte at det å ha en god og inspirerende samtale med andre forfattere, eller bokinteresserte, kan vekke gnisten igjen.
– Har måten du jobber på endret seg underveis i forfatterskapet ditt?
– Ikke så veldig, faktisk. Jeg har mange av de samme rutinene/framgangsmåtene som jeg hadde da jeg var 18-19 år. Den største forskjellen er at jeg har vendt meg av med å ta en brutal kalddusj hvis redaktørens tilbakemelding er litt for streng.
– Hva er ditt aller beste skrivetips?
– Et skrivetips som i mine øyne er veldig hjelpsomt, trenger jo ikke være til hjelp for andre – men er man er som meg, og har for uvane å alltid tone ting ned/ta for spakt i, så er tipset dette: Dra på! Skriv gjerne større, lenger, mer dramatisk. Jeg har lært at det er mye lettere for deg og redaktøren din å sammen trekke teksten ned til et sunt nivå igjen, enn det er å løfte det opp til riktig nivå. Eksempelvis kan du gjerne heller la hovedperson få helt panikk, hyle og skrike og grine når hun blir dumpa, enn å skrive at hun tar det okei og går hjem og spiser pannekaker. Ja, panikk og skriking er for mye, men det er lettere å bearbeide enn pannekaker med blåbærsyltetøy.
Tidlegare:
Jobbintervju: Pål Gerhard Olsen: