I denne intervjuserien ser vi nærmere på selve skriveprosessen, håndverket, arbeidet. Vi spør drevne, dyktige forfattere hvordan de tenker omkring dette, og forsøker også å lirke ut av dem et skrivetips eller fem. Denne uka: Eldrid Johansen.
Av Elen Betanzo
– Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg?
– Jeg har flere ulike typer arbeidsdager, med hovedregelen er at jeg enten har skrivedager eller turnédager (enten som forfatter eller som sanger). Jeg har ingen ”vanlig jobb,” men er 100% selvstendig næringsdrivende frilanser.
Er jeg på skolebesøk/turné sier det vel seg selv. Enten er jeg borte fra familien min hele uka, mutt putt alene et eller annet sted i Norge. Ofte på et stusslig hotell, der jeg trener og skrive om ettermiddagen/kvelden til jeg legger meg relativt tidlig. Eller: Ut av leiligheten tidlig om morgenen, full fart til skolen i turnéleiebil eller offentlig transport, og så foregår hele arbeidsdagen min på en eller flere skoler. På vei hjem plukker jeg opp barn i barnehage og sfo, og så er det hjem til middagslaging, lekser, følging til trening osv.
En god skrivedag for meg begynner med at alle ungene kommer seg på skole og i barnehage uten at det blir stress. Så tar jeg fram mac-en, og setter meg på kjøkkenet. Der skriver jeg, planlegger konserter og diverse opplegg, pugger tekster og svarer på mail. Det er dessuten mye ”sekretærarbeid”, mailsvaring, kontraktsinngåelser, og jeg forsøker så godt jeg kan å samle opp dette til bolker av dagen. Det er forstyrrende å måtte avbryte skriveprosessen hele tiden med nye innkomne henvendelser. Jeg har egentlig et mål om å samle opp slikt til enkelte dager, men det blir aldri slik… Som frilanser føler jeg meg på et vis forpliktet til å svare relativt kjapt på alle henvendelser.
– Har du noen faste arbeidsrutiner?
– Jeg pleier å jobbe på helt til jeg går tom. Ofte tar jeg ikke engang skikkelige spisepauser, men lager meg noe enkelt (er ikke så glad i brødmat, så heller middagsrester eller salat i full fart) som jeg spiser ved datamaskinen. Har jeg mulighet, legger jeg meg heller på sofaen for en lynkjapp powernap når hodet begynner å svikte, enn å for eksempel drikke enda mer kaffe. Jeg fortsetter å nijobbe til ungdommene låser seg inn i huset etter skoletid. Da er arbeidsdagen min som regel over (i hvert fall den konsentrerte skrivestunden), og jeg må pakke vekk sakene mine fra kjøkkenet. I stedet for å ta ”pauser”, gjør jeg husarbeid innimellom: Setter på vasker, bretter tøy, booker legetimer, rydder og vasker (mange ganger føler jeg meg som en kombinert hjemmeværende husmor og frilanser – det er vel alle som jobber hjemmefra sitt lodd …) Så handler jeg middag og går noen ganger per uke på et treningsstudio før ettermiddagsrushet.
Så er det hent av unger, fritidsaktiviteter for dem, middagslaging, leksesjekk og leking fram til de to yngste er lagt. Da tar jeg gjerne fram maskinen igjen. Enten for å skrive videre på et manus, hvis hodet tillater (sjeldent!). Eventuelt skriver jeg på et blogginnlegg, svarer på nye mailer eller planlegger oppdrag som ikke trenger et så ”friskt” hode. Skrivemessig jobber jeg aller best de første timene av dagen.
– Hvordan ser det ut på arbeidsplassen din? Hva er du helt nødt til å ha rundt deg når du skriver, og hva kan du ikke ha rundt deg?
– Jeg orker ikke ha rot rundt meg når jeg jobber, så er det rotete på kjøkkenet, eller i stua som ligger vegg i vegg, må jeg rydde før jeg kan sette i gang med skrivinga. Et teppe i en krøll kan drive meg til vanvidd. Ellers er det oversiktsark, disposisjoner over manus, idemyldringsark, notatbøker og lapp der ukas oppgaver er notert som ligger rundt datamaskinen, alt spredd utover det store kjøkkenbordet. Og iPhonen.
– Hva gjør du når du står fast?
– Når jeg står fast begynner jeg på noe av det andre jeg også må skrive eller planlegge (det er alltid MASSE!). Jeg lar forresten ikke meg selv stå fast veldig lenge. Selv om alt i meg stritter av motvilje, tvinger jeg meg selv til å skrive videre, eventuelt hoppe over den delen der problemet oppstår. Eventuelt begynner jeg å lese gjennom teksten og forbedrer det jeg har, mens underbevisstheten leter etter løsningen.
– Har måten du jobber på endret seg underveis i forfatterskapet ditt?
– Måten jeg jobber på har nok endret seg i løpet av årene, men mest pga. alle barna vi har i hus. Særlig etter at de eldste (15 år) sluttet på sfo i fjerdeklasse, og det begynner jo å bli ganske så mange år siden, måtte jeg gjøre om på en del vaner. Rett og slett fordi guttene kom så tidlig hjem. I og med at jeg skriver på kjøkkenet, og ikke har noe kontor, sier det seg selv at det er smartest å skrive så blekket spruter de første timene av dagen mens jeg er alene i leiligheten, og gjøre andre forfallende ”enklere” oppgaver der jeg ikke trenger å være like konsentrert etter barnas skoletid.
Hadde jeg ikke vært midt i et hektisk familieliv-fase, tror jeg nok skrivedagene mine ville vært organisert annerledes. Jeg ville nok skrevet best, og tilsvarende mye, om morgenen og formiddagen, så ville jeg tatt en trene- , handle – , ordne- , fikse-pause. Så kunne jeg ha satt meg ned igjen. Men det har jeg jo ikke anledning til nå. Som regel er jeg for sliten til å produsere noe veldig intelligent når kvelden kommer.
– Hva er ditt aller beste skrivetips?
– Mitt beste skrivetips er antageligvis nettopp det: Å IKKE GI SEG! Tvinge seg selv til å skrive videre, uansett om det man produserer virker dårlig og uinteressant. Erfaringsmessig kommer det alltid noe ut av det! (Og så får man heller stryke mellomvaset som ikke fungerer på et senere tidspunkt.)
Tidlegare:
Jobbintervju: Alf Kjetil Walgermo
Jobbintervju: Mari Moen Holsve
Jobbintervju: Pål Gerhard Olsen