Det var stor glede i hele sektoren da avtroppende regjering la fram sitt forslag til kulturbudsjett for 2014. Det var tatt med økninger til nesten alle felt og de aller fleste organisasjoner og institusjoner var fornøyde. Mange nye prosjekter hadde fått sin finansiering og mange tiltak hadde fått økning i midler. Men så kom den nye regjeringens reviderte budsjett og de fleste av oss fikk bakoversveis. Regjeringen og statsråd Widvey ønsker en annen måte å drive kulturliv i Norge på. Det er det selvsagt opp til en regjering å ville, men den må også forvente å bli møtt med protester. Kunstnerorganisasjonene er ikke fornøyde, for å si det mildt. Flere sektorer opplever dramatiske kutt i sine midler. For vår del var det særlig to kutt som vakte reaksjoner.

Kunstnernettverket har i flere år arbeidet med å få avviklet ordningen med garantiinntekter, da særlig avkortingsregelen har vært vond å forholde seg til. Etter grundig arbeid kom det til en ordning hvor disse GI-ene blir inndratt og blir erstattet med et likt antall arbeidsstipend for seniorkunstnere og arbeidsstipend for etablerte kunstnere. En ordning alle har vært fornøyd med å få til. For 2014 betyr det at 63
GI-er er frigjort og at 15 millioner kroner dermed skulle bli arbeidsstipend. Det sa regjeringen nei til. Disse pengene var tatt ut av budsjettet og 63 stipender borte. Det var ganske mange av oss som satt vantro på kulturministerens pressekonferanse og hørte på hennes framlegg til nytt budsjett. Kunstnernettverket sammenkalte til hastemøte og aksjoner og lobbyarbeid ble planlagt. Representanter fra nettverket var i dialog med sentrale politikere i Kulturkomiteen og etter noen dager ble det klart at de 15 millionene var på plass igjen. Dette med hjelp fra KrF, som skjønte at det er ikke god kulturpolitikk å konfiskere midler som kunstnerne har hatt i mange år.

Dessverre er det ikke alle kutt og forandringer som har latt seg reversere. Norsk Kulturråd har fått et markant kutt i de midlene de tildeler til ulike formål. Øremerkede midler til leselystprosjekt er fjernet og organisasjoner som Foreningen !les og Leser søker bok vet ikke i skrivende stund om de får penger nok til sin drift i 2014. Dette synes vi er svært bekymringsfullt, vi vet at det arbeidet disse to aktørene gjør er svært viktig for lesestimulering og lesetrening blant barn og ungdom.

Mye av det andre regjeringen varsler i sin kulturpolitikk synes vi er bekymringsfullt. Man ønsker at finansieringen av kulturlivet skal dreies mer inn på privat sponsing og privat finansiering. Derfor vil de opprette et alternativt ”kulturråd”, i form av et kompetansesenter for kultur og næring. Regjeringen har også innført det de kaller ”gaveforsterking”, hvor midler gitt av private blir toppet med noen offentlige midler. Disse tiltakene er gode for enkelte kunstgrupper, men for litteraturens del vil det neppe komme noe ut av dem. At en lokal sparebank kan betale en kunstner for å utsmykke ei kirke er sikkert uproblematisk, men å se for seg at en leketøyskjede sponser ei barnebok virker ganske umulig. NBU har hatt som mål å få utvidet og styrket en del av de økonomiske virkemidlene vi har kunnet nyte godt av. For de kommende årene virker det nå som mer realistisk å forsøke å bevare det som finnes. Vi må i hvert fall forsøke å tenke framover og være i forkant av det som vil skje.

En annen konsekvens av ny regjering er at den bokloven hele bransjen har arbeidet for å få til i mange år, nå blir skrotet. På mange måter er det en ”rykk-tilbake-til-start” situasjon. Kulturdepartementet har signalisert at den nye ledelsen der ønsker en ny bransjeavtale av typen dagens avtale. Den eksisterende avtalen bygger på et midlertidig fritak for konkurranseloven og ingen vet hva som vil bli tillatt i en eventuell ny avtale. De to store partene i denne avtalen, Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen har fått frist til 1. mars 2014 med å komme med et utkast de er enige om. Dagens unntak fra konkurranseloven gjelder ut 2014.