Et av formålene til NBU er å kjempe for barne- og ungdomsbøkenes plass, både i offentligheten, i bibliotekene, hos forlagene og i bokhandlene. I det siste har det kommet noen klare og sterke bekymringsmeldinger når det gjelder kjedebokhandlene og det sortimentet de fører. NBU skrev en kronikk som kom på trykk i Dagsavisen tidlig i januar. Selv om saken ble publisert i navnet til styrets leder, var dette i høyeste grad noe som var forfattet av hele styret og som hele styret sto bak. Vi tok utgangspunkt i butikkene før jul og hvor trist det ofte var å komme inn i en bokhandel. Bokstablene som møtte kundene, og som gjerne var merket med ”Julegavetips” og ”Bokhandelen anbefaler”, var de samme hvor enn i landet man befant seg. Det dreier seg om lettbente, oversatte seriebøker, lettfordøyelige og strømlinjeformede. En og annen norsk ”klassiker” kan man vel finne, og noen bøker bygget på populære TV- eller nettinnslag. Er man på jakt etter en bok av en norsk samtidsforfatter, må man derimot lete godt og lenge. De befinner seg bortgjemt i hyllene bakerst i butikken, gjerne kun i ett eneste eksemplar.
Denne utviklingen har vi har vært vitne til i de seneste årene, men det nådde likevel et toppunkt eller kanskje bunnpunkt denne jula. I vår kronikk pekte vi på det vi mener må være årsaken, nemlig kjededannelsen som norske bokhandlere har gjennomgått de siste årene. Tidligere var det opp til hver enkelt bokhandel å bestille titler; de man mente var de beste for sin butikk og sine kunder. Med opprettelsen av bokhandlerkjedene er innkjøpene i all hovedsak overlatt til innkjøpsansvarlig for hele kjedenes utvalg. Store kvanta betyr bedre innkjøpsbetingelser. Men også en risiko. Ingen ønsker å sitte inne med en stor lagerbeholdning ved årets slutt. Derfor satser man på de absolutt sikreste kortene; lettbente bestselgere, helst oversatte, for her har man internasjonale suksesser å vise til, og kanskje de til og med støttes opp av en film eller to? Bokhandlerkjedene har derfor møter med forlagene i forkant av hver vår og høst, før de bestemmer hvilke bøker de skal kjøpe inn og satse på. Dermed bestemmer de også hvilke bøker som skal havne på bestselgerlistene. Antall titler som kjøpes inn fra forlagene er lavt, og synkende. Kommer imidlertid en norsk forfatter gjennom nåløyet og blir kjøpt inn av en eller flere kjeder, har man vunnet i lotto – eller i alle fall øyner forfatteren muligheten til å kunne leve av boksalget et år til. Er man blant det store flertallet av forfattere som ikke blir kjøpt inn av kjedene, vil boka få et kort og ubemerket liv i de tidligere nevnte hyllene. Det er rett og slett ingen mulighet for at disse bøkene når mange lesere. Visst er bokhandlerne pliktig til å ta inn et eksemplar, men når dette er solgt, kan bokhandleren puste lettet ut og konsentrere seg om bestselgerne igjen. Det er derfor kundene stadig oftere opplever at bokhandelen ikke har boka man er på utkikk etter.
Dette bekymrer selvsagt styret i NBU og arrangementkomiteen for det faglige seminaret under årsmøtehelga på Leangkollen har satt opp en debatt omkring dette på dagsorden. Både forlag og bokhandelkjeder stiller opp, så dette ser vi for oss kan bli en bra og frisk debatt.
En annen bekymring for NBU og hele bransjen vår er kuttene i innkjøpsordningene. Som mange sikkert vet, har regjeringen kuttet i bevilgingene til Norsk Kulturråd. Kulturrådet har samtidig blitt pålagt selv å velge hvor kuttene skal tas. Kulturministeren omtaler dette som ”frihet”. Samtlige aktører på kulturfeltet er lite glad for denne friheten og har sterk sympati med de ansatte i rådet som må forvalte kuttene. For vår del er det innkjøpsordningene som blir skadelidende. Mindre penger til ordningen betyr kutt, så enkelt er det. For innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker er dette ekstra kritisk, ordningen var allerede underfinansiert med 10 millioner kroner, noe som betyr at forlag som får kjøpt inn bøker gjennom ordningen må betale tilbake 25% av pengene. Nå blir det opp til selve Kulturrådet å bestemme hvordan kuttene skal tas, men bra blir det uansett ikke. NBU kan ikke kjempe for at vår bit av innkjøpsordningen blir skånet, da dette vil gå ut over kolleger som skriver i andre sjangere. Anne Oterholm, den forrige lederen for Forfatterforeningen, er nylig blitt oppnevnt som rådsmedlem for litteratur etter Erik Fossnes Hansen.