Jeg skal gi ut bok. Mange av dere har nok fått det med seg, men det må sies høyt og tydelig på Knirk også: I oktober kommer debutboka mi Kaoshjerte på Aschehoug. En ungdomsroman som balanserer mellom virkelighet og mystikk – på en måte innenfor fantasysjangeren, men ikke helt. Oxford dictionary definerer fantasysjangeren slik: «A genre of imaginative fiction involving magic and adventure, especially in a setting other than the real world.» I så fall passer Kaoshjerte til den første delen (magic and adventure), men ikke til den den andre delen av definisjonen (setting other than the real world). Boka foregår i Norge, delvis på Stovner i Oslo, og delvis på fjellet langt nord for Oslo, men ikke i en annen verden enn vår egen. Men så vet vi jo alle at vår egen verden kan romme så mangt.

Jeg kan komme tilbake til historien og karakterene, men utgangspunktet for hele boka er inspirasjon jeg har funnet i muntlige, tradisjonelle kilder gjennom mine ti år som forteller. Jeg har lest og hørt bøtter og spann av myter, sagn, legender og eventyr, og noen har jeg festet meg mer ved enn andre, og da har jeg fråtset videre i motiver funnet i disse fortellingene. I Kaoshjerte møter således land og by, og norsk folketro møter persisk kultur i spedd noen John Deere traktorer og en forbudt mormor.

Så kan man jo si at arbeidet med boka startet  for ti år siden, men jeg har rent fysisk skrevet på den i snart tre år, og bakgrunnen for det hele startet for sikkert enda lenger siden, for sånn er det med livsprosjekter – de går som tråder gjennom et helt liv og av og til dukker det opp noe som kan være synlig for flere enn meg selv, f.eks. en forestilling i Den Kulturelle Skolesekken eller en roman. Kult!

Det ryddes fra det gamle kontoret

Det ryddes fra det gamle kontoret

Vel. Mer om det etterhvert. Men til forskjell fra tidligere sommere har jeg tenkt til å blogge meg gjennom denne sommeren for de av dere som er interessert – nettopp fordi jeg akkurat nå skifter kontor. Jeg flytter fra et lite kontor hjemme i første etasje, til et stort kontor oppe i andre etasje. Og i den forbindelse er det bøker OVERALT. Jeg rydder i gamle esker, i bokkasser, i bokhyller og jeg finner så mye forskjellig. Noe er gammelt, og noe nytt. Noe skal jeg kaste, noe skal jeg gi bort, noe skal jeg selge, og mye skal jeg beholde. Men det å stable, bla og lete, handler jo om å stable, bla og lete i et liv. For jeg husker ting gjennom bøker jeg har spart på.

Leonora Christine - med kul hatt

Leonora Christine – med kul hatt

Mange av bøkene er arv. Særlig etter mormor og morfar som bodde på Lillehammer. Morfar var rektor på Nansenskolen i 25 år, og det finnes så mange spor etter ham og mormor i alle bøkene jeg har. Men jeg kan jo ikke samle på alt. Mye om Samuel Johnson og Ivar Kleiven. Johson var en britisk forfatter/språkmann og Ivar Kleiven var (sakset fra lokalhistoriewiki) bygdebokforfattar, folkeminnesamlar, folkeopplysningsmann, målmann, politikar, turistvert og gardbrukar. Begge er navn som jeg har hatt med meg gjennom hele livet, gitt til meg fra morfar – begge var hans livsprosjekter. Jeg har med navn fra mormor også. Det første jeg tenker på i så måte er Karen Blixen  og alle besøkene vi har hatt på Rungsted Lund. Men også hun som satt i tårnet og skrev Jammers Minde. Jeg må sjekke hva hun het. Vent litt. (…) Leonora Christina! Det het hun. Fanget i Det Blå Tårn i København i 22 år, fra 1663 til 1685, dømt for å være delaktig i sin manns landsforræderi.  Det er en historie som gjorde inntrykk da jeg var liten. Og boka har jeg stående i bokhylla mi, hennes egen historie om fangenskapet.

Jammers Minde sammen med trefigur laget av morfar hjemme i stua mi

Jammers Minde sammen med trefigur laget av morfar hjemme i stua mi

Min utgave er fra 1986, fra Gyldendals klassikere (Danmark) og jeg ønsket meg den og fikk den da mormor døde i 2004. Jeg har aldri lest den. Men jeg kan jo historien gitt til meg av mormor for det.

Det er ingen forbindelse mellom Jammers Minde og Kaoshjerte. Annet enn at jeg tror på at når man skriver en historie så trekker man bevisst og ubevisst på summen av det man har med seg av erfariner. Så ett eller annet sted så kan det ligge et lite strøk av Leonora Christina i Minja. For det er det hun heter – hovedpersonen i boka mi – Minja.

Så er planen å dele flere bokhyllebøker med dere etterhvert som sommeren skrider fram og kontoret mitt blir mer og mer et …nettopp…hjemmekontor.