– Jeg startet med å tegne , og det har jeg fortsatt med. Ikke først og fremst enkeltbilder. Ville fortelle med bildene, skape kontinutet og sammenheng. Da var tegneserier den naturlige utrykksformen. Selv om jeg har samarbeidet med manusforfattere, spesielt Eirik Ildahl, har jeg hele tiden kommet opp med egne ideer og historier. Har ikke syntes det har vært spesielt vrient å finne på poenger enten til korte gags eller lengre historier. Etter hvert endte jeg opp med å skrive manus til andre tegnere også.
Det seier Bjørn Ousland, ein av dei nye medlemmene som kom inn i NBU nå i august.
– Det var plassmangel som gjorde at tegneseriene ble forlatt. Spesielt humorstripeformatet, som etter hvert utgjorde størstedelen av de faste oppdragene, virket begrensende. Tegningene var for små og det ble for mange av dem.
En naturlig vei videre gikk mot å ønske å lage bildebøker, hvor tegningene var større og reproduksjonen bedre. De første egne forsøk ble refusert. Etter et par magre år hvor tegneteknikk og uttrykk måtte utvikles på nytt, har det blitt mange spennende samarbeid med dyktige forfattere som Knut Nærum og Jon Ewo samt en mengde andre flinke folk. Det var vel den erfaringen som gjorde at egne ideer fikk modne nok til at manusene mine ble antatt etter hvert.
– Kva slags bøker har du laga?
– Jeg lager for det meste bildebøker. Det har blitt fire bøker om en hund som heter Bisk, to bildebøker hvor jeg leker meg litt med eventyrsjangeren og en annen bildebok som heter Penger!. I tillegg har jeg laget fire sakprosabøker om viktige polarekspedisjoner, samt et par sakprosatitler til , alle med mange egne bilder, og en bitteliten Løveunge-bok.
– Kvifor valde du skrive for barn/ungdom?
– Jeg skriver for barn og ungdom fordi jeg fremdeles ønsker å fortelle historiene mine med bildene i samspill med teksten, og da er det stort sett den muligheten som finnes. Men jeg har også stor glede av å bruke fantasien på en ganske barnslig måte. Og så er det nok det jeg er god til.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Her ser jeg at jeg nesten kunne svare det samme som Levi Henriksen som var intervjuet før meg: Er veldig opptatt av å formidle en tydelig historie. Gjøre det spennende og morsomt for leserne, komme med noe uventet de ikke hadde tenkt på før.
Har ambisjonen om å lage favorittbøker for ungene, de som blir tatt fram kveld etter kveld og blir lest om og om igjen. Være med å skape lesere.
Men som sagt går tekst og tegning hånd i hånd for meg, og bildene er alltid det som driver historiene framover og ord og bilder kommer til samtidig når jeg skriver.
Ellers pleier jeg også å ha en moral i bunn. Det kan gå ganske ille underveis, men det må være en eller annen slags happy end, men ikke nødvendigvis den leseren forventer.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Siden jeg illustrerer egne bøker, i tillegg til å illustrere andres tekster, bruker jeg mye mer tid på å tegne enn å skrive. Prøver også å komme meg litt ut, på sjøen i kajakk hele året og med ski på beina om vinteren.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Har aldri så voldsomme forventninger til hva jeg selv skal få ut av organisasjoner og foreninger. Det sosiale er viktig, og det å følge bedre med på hva som skjer i faget og i bransjen. Og ellers tenker jeg at NBU passer på og taler vår sak der det er nødvendig.