– Jeg valgte vel aldri å skrive for ungdom. Jeg bare skrev, og så ble det sånn. Jeg skjønte også fort, da jeg gikk på forfatterutdanningen på NBI, at det var ungdom jeg ville skrive for. Mer ærligere kritikere skal du lete lenge etter.
Det seier Sanne Mathiassen på spørsmålet om kvifor ho valde å skrive for barn og unge. Saman med seks andre barne- og ungdomsbokforfattarar vart ho nyleg tatt opp som medlem i NBU. Sanne debuterte i 2012 med ungdomsboka «Dagene før mai,» om ei ung jente som har alt, men mister alt på kort tid. To år etter kom ho med ei ny ungdomsbok, «Bare en time til».
– Den er om mulig enda sortere enn den første. Begge bøkene er lagt til et nordnorskt miljø og har en slags link til hverandre, fortel ho.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Jeg bare måtte. Jeg måtte skrive om alt. Jeg skrev dagbøker, og var ikke som de andre barna, for jeg hadde behov for at folk skulle lese de. Jeg skrev om hverdagene og ville få med meg alt. Mormor pleier alltid å fortelle meg om den gangen de skulle hente meg, og de måtte vente litt til i bilen, for jeg måtte skrive ferdig. Jeg skulle bli forfatter, og sånn var det bare.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– At man ikke behøver å skrive korrekt for å skrive bra.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Mann og barn er viktig. Å være ut med dem når det regner og gatene er tomme, er det beste i verden. Men jeg liker mye annet også. Jeg liker å sy. Drikke vin med venner. Se film. Lese. (Helst ungdomsbøker) Ommøblere. Også liker jeg ekstra godt å vaske ting som er uutholdelig skitne.
– Kva forventningar har du til NBU?
Jeg forventer vel ikke så mye. Men jeg synes det er fint å ha dere i ryggen om det er noe, og kanskje møte likesinnede. Også tenker jeg at det er en måte å holde seg oppdatert på, det er veldig viktig for meg.