I løpet av høsten skal Dagbladet i samarbeid med nettstedet Ubok.no kåre Norges beste roman for ungdom. Avisa har lenge hatt egne, faste boksider for barne- og ungdomsbøker. Men også innen litteraturen for de yngre aldersgruppene går det et sjangerskille.
– Vi slår et slag for gode, norske ungdomsromaner, sier Marie Kleve, som redigerer barneboksidene i Dagbladet. – De har hatt en tendens til å komme i skyggen både av romaner for voksne og av internasjonale bestselgere for barn og ungdom.
I anledning kåringen har Dagbladet samlet en jury på ti personer med Kleve som sekretær. Den består av sakkyndige, dessuten to unge lesehester, som er i målgruppa. Men hva er egentlig en ungdomsroman? Og hvor lange tradisjoner har den i Norge?
– Ungdomslitteraturen slik vi kjenner den i dag, oppsto på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet, sier Anne Kristin Lande, som er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og medlem i juryen. — Viktig for utviklingen her til lands er innføringen av 9-årig ungdomsskole.
Dette er juryen: Beate Ranheim, konsulent i Busterud Fylkesbibliotek.
Nina Aalsted, nettstedet Ubok.
Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Helene Uri, forfatter
Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo.
Anne Cathrine Straume, litteraturkritiker i NRK.
Cathrine Krøger og Maya Troberg Djuve, litteraturkritikere i Dagbladet.
Edith Embla Frydenlund og Vemund Breen Haugen, begge skoleelever og tidligere jurymedlemmer i Uprisen.
Les hele artikkelen på dagbladet.no:
Men jurysammensetningen vekker reaksjoner hos forfatter og skribent Erik Fosnes Hansen, som reagerer på at bare to av 10 jurymedlemmer er menn. NRK.no siterer hans Facebook-kommentar:
«Det er en gjennomgående utfordring for barne- og ungdomslitteraturen i Norge at kjønnsfordelingen er så skjev blant dem som steller med den. I forlagsredaksjonene, avisredaksjonene, bibliotekene og instituttet mm. Det er etter mitt syn en innebygd hindring for gutters tilgang til litteraturen. Jeg synes det er betenkelig og leit at juryen er satt sammen på tilsvarende skjevt vis.»