«Leseaktiviteter har en viktig funksjon i barns språkutvikling, dersom barnelitteraturen tilbyr barna erfaringer med språk som er mer komplekst enn deres eget muntlige språk. Å bruke ”barnespråk i utvikling” som et litterært grep, er i så måte skivebom.»
Det skriver Trude Hoel i en kommentar på Barnebokkritikk.no.
Hoel viser til svenske barnebøker om Katt, der barnespråk er brukt. Disse bøkene har likhetstrekk med en omstridt klassiker fra 80-tallet innenfor barneboksjangeren, nemlig bøkene om Pål (eller Max som han heter på svensk) med illustrasjoner av Eva Eriksson og tekst av Barbro Lindgren. Likhetene mellom Katt og Pål dreier seg først og fremst om bruken av barnespråk. Akkurat som i bøkene om Katt, etterstreber også Påls replikker å likne barnespråk, skriver Hoel og siterer: ”Pus vil ha smokken. Pus må ikkje ta smokken. Pål ha smokken” (fra Påls smokk).
Artikkelforfatteren er kritisk til dette:
«Det er den voksnes ansvar å legge til rette for et språk som gir barna noe å strekke seg etter, for å på den måten stimuler barnas språklige utvikling. Når teksten bruker ”barnespråk i utvikling” som et litterært grep, blir det etter min mening formidlerens oppgave å ”oversette” barnespråket til noe mer fullstendig, nettopp for å gi barna tilgang til gode språklige modeller.»
Les hele kommentaren på barnebokkritikk.no: