Barnebokforfattar og illustratør Lisa Aisato er kåra til ei av dei ti beste forfattarane under 35 år. Kåringa skjedde på litteraturfestivalen i Lillehammer 29. mai. Lisa er den einaste barnebokforfattaren blant dei ti.

Det er Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival som står bak kåringa. Inger Bråtveit, Jan Kjærstad, Espen Stueland, Tonje Vold og Bernhard Ellefsen har vore med i juryen.

Dei ti beste var:

Lisa Aisato
Eivind Hofstad Evjemo
Erika Fatland
Anne Helene Guddal
Ida Hegazi Høyer
Rebecca Kjelland
Erlend O. Nødtvedt
Agnes Ravatn
Nils Henrik Smith
Lars Petter Sveen

Dette skriv juryen i si grunngjeving for å velja Lisa Aisato:

Lisa Aisato har siden debuten i 2008 utviklet et særegent og sofistikert billedbokspråk. Hun formidler eksistensielle temaer for barn gjennom fortellinger som åpner for flere lesemåter.

Aisatos verk er oversatt til en rekke språk, hun ble i år nominert til den internasjonalt prestisjefylte HC Andersen-prisen og i fjor til ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memory Award).

Norske billedbokskapere har lenge vært i front når det gjelder å utfordre sjangerkonvensjoner og la bilder og tekst virke sammen på nyskapende måter. Forfatterskapet kan gjerne leses opp mot Stian Hole, Øyvind Torseter, Svein Nyhus og Fam Ekman i utforskingen av billedbokas potensial som multimodal tekst. Men Aisatos stil er for egenartet til at forfatterskapet lett kan plasseres sist i en tradisjon der disse har gått foran.

Samspillet mellom bilder og tekst gir Aisatos fortellinger en egen dynamikk og følsomhet. Illustrasjonene forener ofte det skjønne og vare med det groteske eller outrerte. Komposisjonene kjennetegnes ved fantasifull og sikker veksling mellom ulike perspektiver, paletter og utsnitt. Oppslagene kan vektlegge spenning, humor og framdrift, for så å brått stanse tempoet og roe det helt ned.

Aisatos bøker tematiserer tilhørighet og overgangsprosesser og skyr ikke emner som død, forelskelse eller smertefulle oppbrudd. Ulike meningslag aktiveres gjennom motiver barneleserne gjenkjenner og kan dvele ved. I Mine to oldemødrene, 2008, har foreldrenes yre forelskelse skapt både fortelleren og forbindelser mellom to oldemødre, fra Norge og Gambia, som begge elsker havet. Her blir den gambiske konkylien fortelleren lytter til, et konkret uttrykk for ekkoet av historier som lyder i oss og kan være både fjerne og nære på samme tid.

Bøkene utforsker ofte språket og fortellingens billedkarakter. Tittelpåstanden i Odd er et egg, 2010, kan leses både metaforisk og bokstavelig. Når engstelige Odd med hønemor og egge-formet hode rødmer forelsket, blir han en hardkokt utgave, rustet for livets farer. Fugl, 2013, handler om en jente som blir fugl, og kan leses som nettopp det, men også som en fortelling om ambivalent jentepubertet og jublende løsrivelse.

Tilhørighet og språk tematiseres i En fisk til Luna, 2014. Luna griper etter en fremmedspråklig ballongformet fisk som svever forbi vinduet i bynatten og må hjelpe den hjem. Det viser seg at fisken ikke vil til havet, men til månen, la luna: Hvordan kan man vite hvor de vi møter hører hjemme? For utgivelsen ble Aisato nominert til Kritikerprisen og Brageprisen.

Aisato er en toneangivende forfatter som følger sin egen vei. Hennes urovekkende, humoristiske, stygg-vakre og poetiske billedbøker for barn gir leserne et stort rom for å stille sine egne spørsmål: om familiehistorie på tvers av kontinenter, om hvordan det føles å være livredd og å elske noen, om å forvandles, ønske seg noe annet og om å lengte hjem, og om hvordan man forstår tekst og bilder.

Les om dei andre forfattarane her: