På NBUs medlemsmøte fredag 16. oktober var det blant annet fokus på lettlestlitteratur. Et panel var blitt invitert til møtet for å snakke om og belyse lettlestlitteraturen fra ulike vinkler, og det ble en interessant prat med stor spennvidde.
Av Elen Betanzo
Panelet bestod av Pia Larsen, redaktør i Cappelen Damm, Eldrid Johansen, forfatter, Liv Gulbrandsen, daglig leder i Leser søker bok, og Tor Arve Røssland, leder i NBUs litterære råd. Her følger et forsøk på å gjengi noen av de viktigste punktene i den knapt timeslange samtalen.
Mer negativt rykte før
Eldrid Johansen fortalte om sine erfaringer som forfatter av lettlestbøker. Hun opplevde stor oppmerksomhet og engasjement rundt denne litteraturen i biblioteker og på skoler, men mente at det ikke er like stor ståhei rundt de samme utgivelsene hos forlagene. Her det ikke status nok å jobbe med lettlestutgivelser? spurte hun.
Hun var også oppgitt over at mye lettlestlitteratur aldri bli påmeldt innkjøpsordningen.
– Det hele koker ned til innkjøpsordningen. Forlagene melder ikke bøkene på. Hvorfor er det slik at lettlestlitteraturen ikke blir kjøpt inn? Det er selvsagt at den må inn på innkjøpsordningen, og på den måten spres ut til bibliotekene, sa hun.
Pia Larsen mente at bøkene kanskje hadde et mer negativt rykte før, og at de av en del nok ble tenkt på som rene pedagogiske bøker. Men de siste årene er det utgitt mange lettlestbøker som både er litterært interessante og har gode historier, mente hun.
– Vi ønsker oss bøker som både er litterært gode og som har en kommersiell appell, som kan selge mye, sa Larsen.
Foto: Leser søker bok
Liv Gulbrandsen oppklarte noen misforståelser rundt innkjøpsordningen. Hvis du utgir to bøker og den ene er lettlest, kan du melde opp begge bøkene på ett år, fortalte hun. Dette var et punkt som hadde falt ut da den nye innkjøpsordningen ble iverksatt. Derfor var saka oppe på NBUs årsmøte som noe NBU måtte jobbe med.
Gulbrandssen kunne opplyse at Leser søker bok hadde tatt dette opp, og sørga for at ordningen ble som før, slik at det er en egen innkjøpsordning for lettlesbøker. Men forlaget må vise eller bevise at det er jobbet med boka som lettlestbok.
Pia Larsen påpekte at forlagene melder på flere lettlestbøker nå enn før.
Etterlyser mørkere tematikk
Tor Arve Røssland snakket om tematikken i lettlestbøkene, og mente å se at de svært sjelden handler om store og viktige tema.
– Om dette er en undervurdering av ungene, vet jeg ikke. Men jeg ønsker meg en farligere tematikk. Lettlestlitteraturen trenger ikke bare handle om dyr og fotball. Skriv om noe fælt, noe vondt, var hans oppfordring.
Han snakket også om hvordan bøkene deles inn i svært mange ulike kategorier basert på alder og leseferdighet.
– Unger er veldig ulike, hvorfor plassere dem i slike båser? Men samtidig, hvordan skal man ellers kategorisere bøkene? spurte Røssland.
Tre ganger så mye jobb
Gulbrandsen snakket om viktigheten av å kunne tilby god litteratur tilpasset lesere med mindre leseerfaring.
– Vi lever i et land hvor svært mye informasjon formidles gjennom tekst, og hvor det å kunne lese er veldig viktig. Men heldigvis er det mer fokus på tilrettelagt undervisning nå enn før, man har for eksempel anerkjent at dysleksi finnes. Og når man skal lage bøker til folk som har negative erfaringer med bøker, må det selvsagt være de beste bøkene! Jeg mener at hvis du skal skrive lettlestlitteratur, må du jobbe tre ganger så mye med boka, sa Gulbrandsen.