Den 27. oktober får vi vita kven som får Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i år. Dei fleste nominerte har vore presentert på NBU-sida, unntaket er kandidatane frå Finland. Dei blir presenterte her, og nedst på sida er det lenke til artiklane om dei andre nominerte.

Frå Finland er Maria Turtschaninoff nominert med romanen Maresi. Krönikor från Röda klostret, den andre nominerte boka er fagboka  Leonardo oikealta vasemmalle av Marjatta Levanto og Julia Vuori (ill.).

finland1Maresi. Krönikor från Röda klostret

Maresi. Krönikor från Röda klostret (”Maresi. Krøniker fra det røde klosteret” på norsk), er ein fantasyroman, som Maria Turtschaninoff legg til øya Menos, eit navn som kan koplast til menstruasjon. Denne øya er tilfluktstaden til jentene, mennene har ikkje tilgang, og forholda mellom jentene og kvinene blomstrar.

Maresi Enresdotter er klosternovise. Ho er førstepersonsforteljaren som motvillig ser tilbake og skriv ned forteljinga si. Ho er jaga av mørke krefter, men finn styrke, ikkje minst i lesinga og kvinnefellesskapet.

Juryen skriv om boka og forfattaren:

Skildringen er påtrengende, nærmest klaustrofobisk, ettersom alt utspiller seg i lukkede omgivelser, på øya, i klostersalene og i grotteganger. Isolasjonen på øya brytes brutalt av Jais ankomst. Hun er på flukt fra faren sin, som begravde søsteren hennes levende. Jai og Maresi har det til felles at begge har vært vitne til sine søstres død. De har forferdelige traumer, men de bearbeider dem etter hvert som de finner sine helende og magiske styrker. Jentenes hår spiller her en viktig rolle. I håret bor styrken deres, og de kan faktisk kamme frem en storm for å stanse inntrengere.

I Turtschaninoffs kyndige hender blir fortellingen både troverdig og overbevisende som en kraftfull motstandsvisjon. Til tross for at fortellingen utspiller seg langt borte i en ubestemt tid, hersker det ingen tvil om at den kommenterer æresrelatert vold og kvinneundertrykkelse – akkurat som de tidligere bøkene hennes gjør. Visjonene om jentene styrke, henviser til urettferdighet i vår samtid, og budskapet er krystallklart: Våg å gjøre motstand! Her utspiller det seg intet mindre enn en kjønnskrig i miniformat, med et konsekvent kvinneperspektiv. Turtschaninoff gjenbruker på en smidig måte jenteskildringens standardelementer, som da Maresi, likt en Anne fra Grønnebakken, drømmer om å starte en skole for undervise jentene i landet sitt. Ursula Le Guins The Tombs of Atuan (1970) i Earthsea-trilogien, som gestalter en kvinnekrets hvor jenter også utsettes for overgrep, er også nært beslektet med boken.

Maresi kan leses som en allegori som leker med dramaturgien i det antikke dramaet, og skaper dermed en fantastisk jentefortelling der jentene bruker sin styrke til å stå imot vold fra menn. Turtschaninoff er blendende i sin skildring av matriarkatet som følger den månedlige blødningens magiske krefter, danser jomfrudansen og utøver en feministisk form for selvforsvar ved hjelp av magi. De modige sammenflettingene av elementer fra forskjellige sfærer kombineres med forbløffende letthet til en spennende, ettertenksom og visjonær fortelling. Det føles som at myten er blitt levende igjen.

Leonardo oikealta vasemmalle (”Leonardo fra høyre til venstre” på norsk) finland2

er ei fagbok om renessansens universalgeni, Leonardo da Vinci (1452–1519), som ikkje undervurderer den unge målgruppa. Sjølv om ein ikkje veit så mykje om livet til da Vinci, har ein via arbeidsdagbøker og skisser kunne gjetta seg fram til anekdotar frå privatlievt til kunstnaren. Han var ein dyrevenn og fredsforkjempar, som også elska å planleggje både høgdepunkt på festar og lage forskjellige supperettar! Boktittelen kjem av da Vincis vane med alltid å skrive tekstane sine spegelvendt, altså frå høgre til venstre.

Juryen skriv:

Generelt sett oppmuntrer verket den unge leseren – på samme måte som da Vinci – til å vie seg til et emne som er viktig for en selv. En kan altså lese boken som en storslått forsvarstale for kreativitet. For Leonardo da Vinci var det ikke alltid sluttresultatet som var viktig. Han brukte mye tid på å planlegge og tenke.

Leonardo da Vincis originale malerier, detaljene og bildeplanleggingen som finnes i skisseblokkene, er selvsagt det viktigste. Ombryting og typografi er gjort med størst mulig omtanke. Blant annet separeres ulike typer tekst på en delikat måte ved hjelp av ulike farger, og via gjennomsiktige sider vises det hvordan skisser og ideer smelter sammen med hverandre.

Julia Vuori har samarbeidet med Marjatta Levanto i flere fagbøker for barn. Kjennetegnes hennes er de sagaaktige formene, som på en fortryllende måte kommenterer kunstverkene eller lever sitt eget liv ved siden av dem. En kan med god grunn si at Vuori bringer den sublime bildekunsten til hverdagen og i en form som er lettere tilgjengelig for barn. Leonardo da Vinci oppfant blant annet roboten, og den sympatiske platemannen som figurerer i Vuoris illustrasjoner kan også tolkes som kunstnerens alter ego som bedriver sine egne utforskninger i margen på sidene. Denne figuren foretar sine egne undersøkelser på sidemargene i boka.

Marjatta Levanto (f. 1944) har publisert bøker i kunstopplæring for barn siden 1980-tallet. Julia Vuori (f. 1968) er illustratør, grafisk formgiver og serietegner.

Nominerte frå Noreg og frå det samiske området:

Nominert frå Færøyane:

Nominerte frå Sverige:

Nominerte frå Danmark:

Nominerte frå Island:

Nominerte frå Grønland:

Nominert frå Åland: