«Det å være trans utvikler seg hele tiden på godt og vondt. I boka Eksperimentet av Harald Nortun (2015) finner vi nyere elementer som mobiltelefon og sosiale medier. Hovedpersonen kan komme ut på egne premisser. Han tar et bilde av seg selv med sminke på og sender til noen venner og ferdig med det. Samtidig kan man også i dag få hard medfart ved å stå fram som den man er. Få av bøkene slutter med en konklusjon om at livet blir mer ukomplisert. Ingen av forfatterne lover karakterene sine en problemfri framtid.»

Det sier Silje Hernæs Linhart som nylig disputerte med avhandlingen «A wild stream of eyes» – Affect and Identity in Male-to-Female Transgender Narratives for Children and Young Adults ved Universitetet i Oslo. På nettsida til Barnebokinstituttet blir hun intervjuet av Birgitte Eek om avhandlinga og temaet.

I intervjuet forteller Hernæs Linhart blant anna noe om hva skamfølelsen gjør med karakterer hun har jobbet med:

«Queer-teoretikeren Eve Kosofsky Sedwick snakker mye om «blikkene», om hvordan skam oppstår gjennom blikkene fra de andre. Dette er også sentralt for det sitatet jeg har brukt som tittel på avhandlingen:

‘Alla ögon de möter, ser. En vild ström av ögon som spärras upp, visar avsmak. Förakt.’transillustrasjon

Sitatet er hentet fra en scene i boka Joakim (1974) av forfatteren Bengt Martin, med handling fra 1940-tallet.  Kameratene Joakim og Mary-Roland går gjennom Stockholm på vei til en homseklubb, og alle de møter stirrer på dem. Joakim er ikke kledd som kvinne, men transidentiteten hans er i ferd med å vokse fram. Mary-Roland har et mer åpent og synlig kvinnelig kjønnsuttrykk, mens Joakim forsøker å legge bånd på seg.

Joakim skammer seg over blikkene de får på vei til klubben, han skammer seg over Mary-Roland, og han skammer seg over seg selv fordi han skammer seg over Mary-Roland. Joakim har også en slags transidentitet, men den er ganske ambivalent, og det er først mot slutten av boken han omfavner denne.

Transene i Joakim er ikke alltid like vel ansett i homsemiljøet. Karakterene skammer seg over hverandre til tross for at de begge tilhører en outsider-gruppe. Noe liknende forekommer også i andre bøker. (…) I boka Freak Show (2007) av James St. James blir hovedpersonen slått ned og nesten drept. «Måtte du kle deg ut på den måten?» er en av kommentarene han får.

Mange av hovedpersonene er ensomme og utsatte, og de tør ikke be om hjelp når de virkelig trenger det. Erfaringen er ofte at det ikke er noen som stiller opp for dem. I tekstene er det ofte en innsikt om at man ikke kan forvente at samfunnet skal endre seg, men å lære seg å leve i samfunnet som det er.»

Les hele intervjuet på barnebokinstituttet.no: