Bjørn Ingvaldsen har skrevet en nøkkelroman fra sin egen oppvekst. Det er en skjellsettende erfaring den unge hovedpersonen gjør. For hva skjer når det viser seg at faren din er en tyv?

En vanlig gutt kommer hjem og får vite at faren har blitt hentet av politiet. Det er en sensasjonslysten nabo som sier det. I løpet av noen få dager får gutten livet sitt forandret. Faren er en tyv. Og det verste er at det er sant. Gutten kan ikke protestere, for over alt har faren vært og tatt noe. Båtmotorer, klokker, til og med sykkelen han fikk i gave til bursdagen.

Et forurettet og hevngjerrig lokalsamfunn vender seg nå mot gutten og moren hans. De er ikke lenger sånn som de andre.

“Jeg trakk pusten. Mamma så ikke på meg. Hun så mot TV-en. Jeg så på mamma.

         Har han stjålet TV-en vår?

         Vet ikke.

         Stolen din?

         Vet ikke. Sikkert.

         Er alt vi eier, stjålet? Klærne mine? Spillene? Senga mi?

         Jeg vet ikke. Ikke alt. Noe, kanskje.

         Tar politiet alt vi eier?

Mamma snudde seg mot meg, så på meg.

         Alt vi eier? sa hun. Alt vi eier? Vi eier ikke noe. Alt sammen har den jævelen stjålet.”

Det er en temmelig brutal historie som fortelles. Møtet med hverdagen på skolen, i nærbutikken og på morens kantinejobb blir sårt. Det gjør vondt å lese. Heldigvis er det også lyspunkter. Dessuten fremstår jeg-fortelleren som såpass robust og ettertenksom at boka aldri oppleves som tung. Og det er håp og trøst å få hos ei tante på den andre siden av fjellet.

“Hva er det som ordner seg? spurte jeg.

Ingenting, sa mamma.

Alt ordner seg, sa Tante. Alt ordner seg nok. Til slutt. Det vil helst gå bra.”

Språket er umiskjennelig Ingvaldsensk. Setningslengden varierer, men de fleste setningene er korte. Veldig korte. Det er enkle beskrivelser, nøkterne konstateringer, noen ord som blir sagt. Et snev av verbal ping-pong i noen av dialogene. En slags varme mellom linjene. Omsorg, kanskje. Teksten bygges møysommelig opp av stubber og biter. Den ferdige romanen kommer til å bli stående. Den er like solid som jeg-fortelleren selv.

Boka er i følge forfatteren “based on a true story”, men det er selvfølgelig ikke en dokumentar. Bjørn Ingvaldsen har skrevet rundt femti bøker. “Far din” er Ingvaldsen på sitt beste.

Av Bjørn F. Rørvik

Bjørn Ingvaldsen

Far din

Gyldendal 2016

Roman

143 sider