«Forfattere opplever stadig å måtte kjempe for å få betalt for opplesninger og foredrag. Om de tilbys honorar, er det ofte minstesats eller mindre.»

Det skriv Dagsavisen, og problemet er nok velkjent for mange forfattarar. Dei fleste som spør om oppdrag, reknar med at det skal koste noko, men det finst også bibliotek, organisasjonar, lærarar og andre interesserte synest det er fint om ein forfattar kan stikke innom og fortelja om ei bok eller lesa eller halde foredrag. Gratis. Enkelte prutar på prisen.

Dagsavisen intervjuar fleire som har erfaring om dette, mellom anna Steffen Sørum, forlagsredaktør og forfatter, som og er oppgitt på vegner av heile kulturfeltet, der yrket nærmast blir oppfatta som ein hobby.

«– Forfattere blir spurt om alt fra å skrive tekster til å opptre på festivaler, og å reise fem timer hver vei for å lese på en barneskole – gratis. Man kan få høre at barna blir skuffet hvis du ikke kommer, eller få svaret at vi trodde du takket ja fordi det er gratis promotering. Folk flest skjønner ikke at forfatteryrket dreier seg om mer enn å selge bøker, men om å ta oppdrag som i hvilken som helst annen jobb. »

Ingvild Herzog i Norsk Forfattersentrum viser til minstesatsane for honorar. Ho er godt kjent med problemet og viser til ein telefon ho fekk frå ein mindre kjent forfattar som kjende seg litt misbrukt.

«- Han hadde tatt seg tidlig fri fra jobben og kjørt i fire timer for å delta på et oppdrag med en lokal og en veldig kjent forfatter på et bibliotek, og kjørt hjem igjen. Så tenkte han: Skal jeg ikke ha betalt for dette? Biblioteket hadde gjort avtalen gjennom forlaget, som tok honoraret som en selvfølge. Den kjente forfatteren ringte oss og krevde fullt honorar og reisegodtgjørelse, mens den mindre kjente fikk reisegodtgjørelse og diett så vidt det var – begge med midler fra forlagene, og ikke biblioteket. Den lokale mente biblioteket hadde gjort så mye godt for ham at han ønska å stille gratis.»

Les heile artikkelen på dagsavisen.no