Foto: Haakon Thue Lie/Gyldendal

Foto: Haakon Thue Lie/Gyldendal

Forfattarane har dei siste åra fått ei utvida rolle, dei fleste tar meir aktivt del i marknadsføringa og reklamerer så godt dei kan for eigne bøker. Kampen for å bli synleg er hardare, både forlag og forfattarar erfarer at terskelen både til medieomtaler og bokhandlar er høgare. Men kor mykje blir det forventa av oss? Kva gjer forlaga? Korleis trivst vi som eigne marknadsførarar? Og kan vi hente gode tips hos andre? NBU (aksjonsgruppa) arrangerer 5. september Bli synleg-kurs, og kanskje treng vi meir opplæring?

NBU-sida har spurt barne- og ungdomsbokforfattarar med fleire bøker bak seg om erfaringar frå marknadsføringa. I dag: Mari Kjetun. Mari Kjetun, busett på Østerås utanfor Oslo, debuterte i 2009 med  med barneboka Tyver, trøbbel og en lysende komet, og har gjeve ut fleire barne- og ungdomsbøker etter det, mellom anna serien Helt Max.

— Kva gjer du av eigen marknadsføring, på sosiale medium eller andre måtar?

— Jeg debuterte i 2008, og den siste romanen min kom ut i 2014. På de seks årene merker jeg stor forskjell i ulike aktørenes bruk av sosiale medier og jeg har jo hoppet på den karusellen jeg, også. Med de to første bøkene gjorde jeg ingenting, på den siste romanen – sikkert 10 ulike stunt. Jeg lagde en youtube-video tidlig, og jeg hadde egne Facebook-sider for to av bøkene – alt med varierende resultat. En viktig ting er at dette er sosiale medier, så jeg deltar og snakker pent om andres bøker som jeg liker, og da blir det en samtale, og ikke en reklamemonolog.kjetunbok1

— Kva forventar forlaget at du sjølv skal gjera når du gir ut ei bok?

— Generelt har vi et lanseringsmøte og der diskuterer vi markedsplaner. Jeg kommer svært godt forberedt til slike møter. Til stede er redaktør, redaksjonssjefen, kjedeansvarlig, arrangementsansvarlig og markedsføringsansvarlig. Vi utveksler ideer for å finne en vinkling hvordan boken skal presenteres. Jo mer ideer jeg har, jo mer initiativ, jo bedre er det, har jeg erfart. Jeg synes forlaget er med på det jeg foreslår, men regien, opplever jeg at det vel er forfatteren (jeg) som har. Uansett, jeg merker alltid at vi som sitter rundt bordet på disse møtene har samme mål: Vi vil at boka skal selge. Vi vil at boka skal synes. De har et skjema de følger og jeg har min egen sjekkliste hvor jeg spør som ting som: Skal dere presentere denne til lydbokforlaget, bokklubben, kan vi finne en løsning osv osv.

— Kva gjer forlaget?

— Jeg synes forlagene er mer aktive på sosiale medier enn tidligere. De sender jevnlig eposter/nyhetsbrev, de oppdater ofte forsiden på nettsidene sine, de sender trolig daglig meldinger på instragram. MEN, det er ikke plass til alle, og det er ikke ofte de fremhever barnebokforfatterne og især norske. Er du heldig, er du synlig én – to dager rundt lanseringen. Så er det andre som skal fremheves. Få bøker blir valgt ut til å representere hva forlagene viser på kjedemøtene, opplever jeg. Det kan virke som om de allerede har bestemt seg for hvem som skal bli en bestselger. Så, forlag gjør kanskje mer, men det synes mindre. Det er ingen rutine på at noen på huset følger med på lagerlister, sender en oppdatering etter en lansering. Jeg fant ut at de var tomme for den boka jeg skulle ut på turne med, og da trykket de opp et nytt opplag. Egeninitiativ er et must.

kjetunbok3— Korleis reklamere for eigne bøker? Korleis trivst du med det?

— Hvordan reklamere for egne bøker, ja, det er et interessant spørsmål:

Møte opp på lokalpressen som en levende pressemelding?  Det gjorde jeg med en kollega jeg møtte på turne – det var moro å storme inn i lokalavisa og si «her er vi».

Gå freidig inn i dine lokale bokhandlerne for å vise frem at nettopp du er stedets nærforfatter? Si at du gjerne stiller opp på signering hvis de har nattåpent? Det er noen ganger flaut, og noen ganger åpningen til en god prat om bøker.

Stikke innom biblioteket med bokmerker for å barna oppmerksom på dine bøker – eller for å få bibliotekarene til å anbefale dem og kanskje til og med lage en utstilling? Tilby deg å ha lansering på en skole og sørge for at de får et klassesett og kanskje håpe på en presseomtale?

Spille inn en kortfilm hvor du visualiserer et avsnitt av boka di, eller rapper en hissig dialog med en mor og en datter?

Jeg har prøvd mye av dette, og jeg må si, det er ikke alltid like gøy – det krever mot og mot og mot og mot. Det jeg hadde syntes var gøy, var å lære hvordan jeg kunne lage en liten filmsnutt, fordi er det noe som topper alle lister, er det ulike visninger på youtube. Hvorfor ikke få frem en forfatter der, tenker jeg? Jeg synes av Arne Svingens podcast-intervjuer er veldig bra, det er en form som både forfattere og lesere liker.

— Har du nokon tips til kollegaer om kva dei kan gjera?

— Kjenn boka di godt. Vit hva som er dens styrke. Tenk ut hvordan nettopp den skal få skinne. Hvem henvender du deg til med boka di? Hvordan kan du nå den lesergruppa, fortelle at du har skrevet boka for dem.

Fortelle om den på face. Få andre til å fortelle om den på face eller videresende det du skriver. Ta bilder av den i «tematisk riktige» omgivelser for å legge ut det på Insta. Blogge om boka. Finne samarbeidspartnere. Få ekspertuttalelser hvis du skriver om et tema eksperter liker å snakke om. Skriver du om mobbing, kontakte en forening som jobber med det. Få andre til å blogge om boka di. Sende egne pressemeldinger til bibliotekarer.

Refleksjon rundt dette: Å få boken synlig i jungelen av bøker som finnes i en bokhandel er ikke enkelt såfremt forlaget/bokhandlerkjeden ønsker å satse på den. En brøkdel av barnebøker bokanmeldes, har jeg jo sett, det er lettere å få en omtale/intervju i en lokalavis. Det som gjenstår da er forlagets sosiale medier (forlagets nettsiden, forlagets instragram, forlagets bloggsider, forlag som satser på youtubefilmer) og dine.

— Kor viktig vurderer du at marknadsføring på sosiale medium er?

— Det er viktig fordi forlagene gjør mest akkurat rundt lansering – men i sosiale medier lever boka lenge.

— Kva tenkjer du er det viktigaste som skal til for at ei bok skal bli kjent, ev selja?

— Tidsriktig tema – tydeligvis … Offensiv markedsføring? Dyptpløyende og ektefølt for å selge på innhold og særpreg?

Tja: Jeg stiller visst flere spørsmål enn det er svar. Det som er typisk, er at når boka er ute, er jeg langt inne i et nytt univers, en ny bok og har iblant glemt hva jeg skrev …

En ideell scene er intervju i mange aviser, to, tre bokomtaler, parallelt med dette får boka god synlighet i bokhandelen – i stabel eller i vinduet, tre måneder senere er den hovedbok i en bokklubb. Så skal salgsavdelingen i forlaget kontakte skoler for å selge den inn til skolebiblioteket, samtidig som bøkene blir presentert for folkebibliotekene slik at de kan framsnakke boka di. Ja, dette er jo ideelt, men virkeligheten min er den ikke.

— Korleis var marknadsføringa på di siste utgjeving (som døme) – kva gjorde forlaget og du sjølv?kjetunbok2

— Forlaget sendte pressemeldinger. Resultatet ble intervju i to lokale aviser og omtale i fire aviser i to andre fylker. Forlaget sendte også bok til forskningsrådet og de omtalte meg på sine sider. Jeg tok kontakt med mobbeombudet og ble omtalt på hennes side (fordi jeg skrev om mobbing). Jeg foreslo for forlaget en del mennesker som burde få bøkene og forlaget sendte/ga dem eksemplarer av boka. Forlaget presenterte/ sendte inn boka til bokklubben og den ble hovedbok. Andreas Wahl blir omtalt i boka, jeg tok kontakt med ham, ga ham en bok og han skrev om meg på siden sin samt omtalte meg i et intervju han ga. Jeg fortalte om boka via egen mail (mailchip) jeg lagde, på facebook og instragram. Jeg deltok i NM i morellsteinstpytting, hvor Andreas er Norgesmester, og sørget for å få det ut hvor hen jeg kunne. Sa det til og med til syltetøyprodusenten. Hver gang boka har fått omtale, har jeg informert om dette på sosiale medier. Jeg er en del på skoleturné for å snakke om boka og da trykker forlaget opp bokmerker til meg. Selv pleier jeg å sende et informasjonsskriv til de nærmeste folkebibliotekene hver gang jeg skal ut slik at de – hvis de vil – kan lage en utstilling av bøkene mine. Jeg burde ansette meg selv som markedsfører, har jeg iblant tenkt.

Les også:

Å reklamere for eigne bøker: Bente Bratlund