F.v. Kjell Samkopf (vara for Ulla Marie Broch), Ann Kavli, Finn Arnesen (nestleder), Alfhild Skaardal (leder) og Nina Badendyck.
Utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere advarer regjeringen mot å sette den kunstneriske utviklingen opp mot næringsutvikling.
Etter et møte i utvalget har de sendt ut følgende pressemelding:
– Med dette budsjettet går regjeringen med ryggen inn i framtida, sier leder for Utvalget for Statens kunstnerstipend Alfhild Skaardal. Utvalget reagerer på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett prioriterer å gi økninger til kreativ næring og bransjetiltak, fremfor kunstnerisk utvikling og bedre levekår for kunstnere.
Utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere avholdt fredag 7. oktober et ekstraordinært utvalgsmøte, i forbindelse med forslagene i statsbudsjettet for 2017.
– Det er første gang vi kaller inn til et slikt ekstraordinært møte, men det var påkrevd i den situasjonen vi står overfor nå, sier leder for Utvalget for Statens kunstnerstipend, Alfhild Skaardal.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 gis det ingen økning i antall arbeidsstipender, og knapt noen økning i størrelsen på stipendene. I budsjettet foreslås det også å flytte forvaltningen av Statens kunstnerstipend til et kontor utenfor Oslo, underlagt Kulturrådet. Kontoret, som har fått navnet Kreativt Norge skal også forvalte regjeringens satsing på kreativ næring og Fond for lyd og bilde. Det er foreslått å bevilge 7 millioner kroner for å opprette kontoret.
– Konsekvensene av dette budsjettet kan bli både dårligere kår for kunstnerne og ikke minst dårligere forvaltning av kunstnerstipendene, sier Skaardal.
Utvalgets medlemmer reagerer på at regjeringen, i stedet for å øke antall stipender eller å øke stipendene i takt med lønns- og prisveksten, velger å bruke penger på å flytte ut forvaltningen av kunstnerstipendene, og legge pengene i kreativ næring fremfor kunstnerisk utvikling.
Dårligere kår for kunsten
De statlige stipendene er et viktig virkemiddel i regjeringens politikk for å sikre et nyskapende og mangfoldig kunstliv. Kunstnerstipendene gir en økonomisk forutsigbarhet som setter kunstnere i stand til å vie tid til fordypning og utvikling av kunstnerskapet.
– Når regjeringen sier at de satser på kunstnerøkonomi er det et stort paradoks at de i realiteten samtidig kutter i stipendmidlene. Det vitner om en mangel på forståelse for hvordan kunstnere jobber, sier Skaardal.
– Det er for første gang på mange år ingen økning i antall arbeidsstipender, i årets budsjett.
Når vi vet at antall kunstnere vokser, og at kunstnernes levekår stadig forverres, viser dette at regjeringen ikke ønsker å satse på den frie autonome kunsten, sier Skaardal.
Nettopp kunstens autonomi og egenverdi er viktig for Utvalget å hegne om.
– Kunst og kulturnæringer er ikke synonymt. Kreative næringer, eller kulturnæringer er et bredt felt med mange ulike bransjer og yrkesgrupper. Hensikten med kunstnerstipendene er å gi kunstnere tid og rom til å eksperimentere og utvikle seg kunstnerisk. Det er nettopp det å gi mulighet til fordypning og utforskning som er formålet med kunstnerstipendene, og å blande dette sammen med kreativ næring er etter vår mening svært lite hensiktsmessig, sier Utvalget.
Medlemmene i Utvalget erkjenner at det er viktig at markedets potensiale utnyttes og at det legges til rette for at kunstnere og aktører innen de kreative bransjene får betalt for de produktene de leverer. Men mener samtidig at dette kan bidra til en skjev oppfatning av hva kunst er og dens betydning.
– Med en overdreven vektlegging av markedet som motor i kunstnerøkonomien, øker også faren for at markedet vil legge premisser for hva som produseres av kunst, sier Skaardal.
– Flytting er kun symbolpolitikk
Utvalget tror heller ikke det er noen god ide å flytte sekretariatet for kunstnerstipendene ut fra Oslo.
– Dette kan vi ikke forstå som annet enn symbolpolitikk. Det er snakk om å flytte noen få stillinger, og et lite sekretariat som innehar en svært viktig forvaltningskompetanse bygget opp gjennom mange år. Sekretariatet har ansvaret for å veilede komiteene, legge til rette for beslutninger i utvalget og administrere utbetaling av stipendene. Det er stipendkomiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene, som vurderer søknadene, ikke administrasjonen. Hvilken landsdel sekretariatet sitter i, vil ikke påvirke hvem som får stipend, eller hvem som sitter i komiteene, mener Utvalget.
Utvalget mener at forslaget heller ikke vil bidra til å spre makt, men at det i stedet vil føre til høyere reiseutgifter og mer byråkrati, og potensielt dårligere samarbeid med kunstnerorganisasjonene, som alle er lokalisert i Oslo.
De understreker samtidig at dagens faglige synergier, ved samlokalisering av sekretariatene for Kulturfondet og Fond for lyd og bilde vil kunne falle bort ved å flytte ut kunstnerstipendene og Fond for lyd og bilde.
– Vi er redd mye kompetanse vil gå tapt ved en utflytting, påpeker Utvalgets medlemmer.
Positive til Kreativt Norge, men ikke på bekostning av kunsten
Utvalget er derimot ikke negative til en satsing på kreativ næring.
– Vi er glad for at regjeringen ønsker å bedre virkemiddelapparatet for kunstnere og de kreative bransjene, men vi advarer mot å sette den kunstneriske utviklingen opp mot næringsutvikling. Og når regjeringen nå foreslår å bruke økningene i budsjettet på å styrke de kreative næringene og ikke minst bruke mye penger på administrasjon fremfor å øke bevilgningene som kommer kunsten til gode, så syns vi det er feil vei å gå.
Utvalget mener at det er andre virksomheter som ville passet bedre i et kontor sammen med satsingen på Kreativ næring.
– Et samarbeid med bransjeorganisasjoner eller andre som jobber for økt eksport eller samarbeidsavtaler for de kreative bransjene ville passe bedre sammen med denne satsingen, sier Utvalget.
Utvalget har kommet med en offisiell uttalelse til Kulturdepartementet, som ble oversendt tirsdag.