Fylkesbiblioteksjefene konfronterer kunnskapsministeren, og flere organisasjoner ønsker nå en ny skolebiblioteklov. Hvilke veivalg fører frem til et løft for skolebibliotekene?
Det skriver Bibliotekarforbundet i en artikkel på nettsida si.
Artikkelen viser til at programmet for skolebibliotekutvikling ble avsluttet for tre år siden:
«Skolebibliotekets posisjon i norsk skole er ikke blitt styrket i perioden», lød konklusjonen etter fire års omfattende utviklingsarbeid. Man slo også fast at «det fremdeles er store utfordringer når det gjelder nasjonal satsing på skolebibliotek».
De viser også til underskriftkampanjen som flere organisasjoner, blant anna NBU, gjennomførte under Arendalsuka i august, som oppfordret forbipasserende i sørlandsbyen og alle andre til å «si ja til en egen lov om skolebiblioteklov».
Men til tross for at de ulike organisasjonene er enige om at en skolebiblioteklov kan være riktig virkemiddel, er de uenige om hvilket departement som skal stå ansvarlig, Kulturdepartementet eller Kunnskapsdepartementet.
Uansett hvilket departement som skal ha ansvaret, er det dessverre mye som tyder på at norske skolebibliotekarer i dag bidrar med en kompetanse som ikke i tilstrekkelig grad blir satset på og regnet med på utdanningsfeltet, skriver forbundet i artikkelen.
I månedsskiftet oktober/november sendte fylkesbiblioteksjefkollegiet en melding til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, medlemmene i Stortingets Kyrkje-, utdannings- og forskingskomité, Utdanningsdirektoratet, Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket.
Her skriver de at «strategiane for utvikling av skulebibliotek er svakt forankra hos skuleeigarane, og graden av forplikting er svak. Universitets- og høgskulesektoren klagar på ferske studentars manglande evne til å søkje informasjon og orientere seg i litteraturen. Dei spør kvifor elevane ikkje har lært seg dette i løpet av tolv års skulegang».
Les mer om brevet og hele artikkelen på nettsida til Bibliotekarforbundet: