Foto: Cappelen/Damm
— NBUere er et herlig folk: Kreative, innovative, kloke, morsomme og rause.
Det seier den nye leiaren i NBU, Taran Bjørnstad. Det ho gler seg mest til, er jamnlege møte med NBU-forfattarane.
— Kvifor sa du ja til å bli leiar i NBU?
— Det samme spørsmålet stilte jeg meg selv igjen og igjen i dagene før årsmøtet og valg. Hjelp! Hva har jeg gjort nå? Jeg, som egentlig bare vil skrive bøker … Men etter to dager på kontoret i Rådhusgata 7 kjenner jeg meg veldig heldig og trygg på valget; Jeg får jobbe i det litteraturpolitiske spenningsfeltet i Norge, tett på kulturpolitikken. Jeg får samarbeide med organisasjoner og institutter som brenner for litteratur og lesning. Jeg får være med å påvirke fremtiden til NBU, som handler om fremtiden for norsk barne- og ungdomslitteratur, som igjen handler om fremtiden til barna våre. Hva kan vare viktigere enn det? Dessuten får jeg jobbe sammen med Ellen. Jeg har fått en utfordrende, variert og kjempespennende jobb – eller tillitsverv da, som det jo faktisk er. Så igjen; Tusen takk for tilliten!
– Kva tenkjer du på som den største utfordringa?
— Tiden blir en utfordring. NBU har en lang og innholdsrik handlingsplan og medlemmer med mange forskjellige behov, ønsker og ideer. Det er bra, men prioriteringer blir nødvendig hvis vi skal få gjort noe som helst. Spørsmålet blir nok om man skal spre seg tynt over et stort område, eller konsentrere seg om noen fanesaker. Kulturpolitisk er det mange utfordringer; Arbeidet for en ny boklov, oppfølging av kontrakter og avtaler, arbeidet for å bevare og styrke innkjøpsordningen, bibliotekene, samarbeid med kulturtanken, DKS for å nevne noe … Kjedelig blir det definitivt ikke og jeg har en bratt læringskurve …
– Har du noko hjartesak?
— Til tross for at vi er et lite språkområde er norsk barne- og ungdomslitteratur i verdensklasse. Bøkene våre oversettes, nomineres og vinner priser internasjonalt. Det er en ikke ubetydelig kulturell eksportvare. Vi skriver de beste bøkene for de viktigste leserne. Bøkene må løftes frem, anmeldes og tas på alvor. Synlighet og tilstedeværelse på arenaer der kulturpolitikk og litteraturpolitikk behandles er avgjørende. Barne- og ungdomsbokforfatteren må anerkjennes på lik linje med voksenskjønnforfatteren. Vi er ingen annenrangskunstnere.
NBU skal også ivareta medlemmenes faglige interesser. Jeg ønsker meg flere seminarer hvor det litterære står i sentrum.
– Kva har NBU betydd for deg som medlem?
— Som det har blitt sagt i mange av jubileumstekstene på hjemmesiden vår, er NBU flokken min. Følelsen av tilhørighet er viktig. Nettopp fordi forfatteryrket er så ensomt blir en forening eller et laug ekstra viktig. Det er dessuten trygt og godt å vite at man har en organisasjon i ryggen dersom det skulle brygge opp til storm …
– Har du sjølv noko skriveprosjekt på gang?
— Det kommer en Ung Voksen roman til høsten – så jeg skal bruke påsken til redigering og språkvask. Så blir det nok en god stund til jeg har tid til å skrive igjen er jeg redd.