NBU fyller 70 år i år, og det skal feires og markeres! I forbindelse med jubileet intervjuer vi flere medlemmer. I dag: Marit Reiersgård, som har vært medlem i syv år.
Foto: Julie Pike
Hva betyr NBU for deg?
Tilhørighet. Jeg føler meg stolt over å få være en del av et litterært miljø. NBU betyr at jeg får faglig påfyll, støtte og trygghet i en bransje der det er krevende å stå alene. NBU gir meg muligheter for å knytte kontakter både på personlig og faglig plan.
Har du noen spesielle minner du vil trekke frem?
Mitt første årsmøte. Å spise lunsj sammen med rådet ble en lett vei inn i miljøet. Som nytt medlem kjente jeg meg først usikker og usynlig, jeg kjente ingen, men ble starstruck over møtet med kjente forbilder. Under denne første lunsjen forsto jeg at her var det noen som hadde lest og kjente bøkene mine. Da følte jeg meg sett og velkommen.
Hvor viktig har forfatterskapet vært i livet ditt?
Livsnødvendig. Jeg skrev før jeg kunne skrive, lekte at jeg kunne skrive, tegnet bokstaver, etterlignet tekstbilder uten å forstå, og jeg maste på moren min hele tiden: ”Hva står det her? Hva står det her? Hva står det her?” Det sto selvfølgelig ingenting, jeg var for liten, hadde ikke lært å lese og skrive. Men en dag, til min egen og mors store forbløffelse, hadde jeg skrevet Marit. Gleden over at jeg hadde klart å skrive noe som andre kunne tolke, at jeg hadde skrevet noe som faktisk betydde noe, var en skjellsettende opplevelse. Jeg kjenner fremdeles følelsen i kroppen, den ligger der som et håp og en trang til å skrive, helst noe som kan bety noe for en leser.
Hva tenker du deg NBU fremover – hvor går vi?
Jeg håper NBU fortsetter i samme gode spor med å være en vaktbikkje i samfunnet, sette viktige ting i bokbransjen på dagsplanen, løfte frem den gode barnelitteraturen, være en hjelp og støtte for medlemmene, blant annet ved å jobbe for bedre stipendordninger som gjør at flere kan leve av å skrive, samt være et godt miljø for både nye og erfarne forfattere.
Har du noen ønsker for NBU?
Anerkjennelse. Jeg ønsker at det å skrive for barn vil oppnå samme status som det å skrive for voksne. At bøkene våre blir tatt på alvor, blir anmeldt og mer synlig i bokhandel og i media. At flere vil erfare at bøker for barn og ungdom også har mye å si til voksne. Norge er et lite land, men vi har gode forfattere som speiler vår kultur og plass i verden. Jeg ønsker at NBU´ere skal nå ut, langt utover Norges grenser. I tillegg ønsker jeg selvfølgelig at syttiåringen vil bli hedret og feiret så det virkelig merkes.