Line Baugstø. Foto: Tania Kjeldset

– Bøker betydde alt for meg. Jeg lånte store bunker på biblioteket som ga meg mange sterke leseopplevelser. Jeg tror at det vi leser blir en del av oss – en del av erfaringene våre. Så barndommen min var rik og grenseløs. Jeg vokste opp i en forstad til Kristiansand for mer enn 50 år siden, men har også levende minner fra urskogen i Mellom-Amerika og fra den gangen atombomben falt over Hiroshima, forteller Line Baugstø.

Line Baugstø debuterte i 1986 med voksenromanen Reise i gult lys. Første bok for barn kom i 2002 og het Tuva og skrotnissen.

Et naturlig valg

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– På skolebesøk pleier jeg å gi følgende svar på det spørsmålet: Som barn elsket jeg å lese, og da jeg oppdaget at noen hadde som jobb å skrive de gøye bøkene, bestemte jeg meg for at den jobben ville jeg ha. Det er mer eller mindre sant. Jeg vokste også opp i et skrivende miljø, så det var ikke noe rart valg å ta. Da jeg erklærte at jeg ville bli forfatter, og det gjorde jeg tidlig, møtte jeg ingen motstand.

 

– Hvorfor skriv du for barn?

Jeg begynte å skrive for voksne og hadde gjort det i 16 år før jeg debuterte som barnebokforfatter. Grunnen til at jeg begynte å skrive for barn, var at jeg fikk barn selv, og gjennom dem gjenoppdaget jeg barnelitteraturen. Min yngste datter spurte meg en dag om jeg ikke kunne skrive en bok til henne, og det syntes jeg var en god idé. Men det tok meg fire år, så det var ikke noen enkel sak.

Barna mine er nå voksne, men barnebokforfatterskapet mitt er i dag en viktig del av hele forfatterskapet. Dels gir det meg et ekstra bein å stå på, dels gir det meg mulighet til å fortelle noen historier som er best egnet for barn. Jeg opplever også at mange barn har et nært forhold til bøkene mine, på en helt annen måte enn voksne. Det er stort i seg selv.

Stikkord: hverdagen

– Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?

– Jeg har nå jobbet som forfatter i 31 år og gitt ut 30 bøker, så jeg tror ikke det er enkelt å finne noen rød tråd i forfatterskapet. Men jeg er glad i å fortelle historier. De trenger ikke være så dramatiske. Også lavmælte hverdagsskildringer kan være gode historier. Jeg har skrevet ni lettleste krimbøker for barn, men det er snakk om hverdagskrim. Så hverdagen kan også være et stikkord for forfatterskapet mitt.

 

– Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

– Jeg er glad i å lese andres bøker og se filmer og TV-serier.

–Hvilken forventninger har du til NBU?

– Jeg debuterte som barnebokforfatter for 15 år siden og har gitt ut 15 barnebøker. I løpet av disse årene har NBU alltid gitt meg god service når jeg har hatt behov for det. Jeg regner jo med at det vil fortsette.

Og så håper jeg at NBU nok en gang tar opp diskusjonen om kriterier for medlemskap. Etter min mening er det helt på jordet at man nekter medlemskap til forfattere som er aktive barnebokforfattere og gir ut bøker som blir kjøpt inn av Kulturrådet i år etter år. NBU burde være en fagforening for sånne som meg – og foreningen har jo også fungert sånn i mitt tilfelle. Jeg nyter godt av kollektive avtaler, og mener at det bare er rimelig at jeg da også er medlem og støtter foreningene som fremforhandler disse avtalene. Men det burde ikke ta 15 bøker å bli medlem.