De siste ukene har det vært mye skriverier i avisene, og det har pågått en intens kamp i kulissene for å bevare ordningen med at de ulike kunstnerorganisasjonene har sine egne stipendkomiteer, valgt av årsmøtet, til å fordele de statlige stipendene for sin kunstnergruppe. Rent formelt er det Kulturrådet som bestemmer hvem som skal få stipend også i dag, men det er det litterære råd som kommer med innstillinger, og disse innstillingene blir i regelen fulgt. Men hvilken forandring er det egentlig kulturministeren har fått gjennomslag for? Hvor alvorlig er denne forandringen for NBU? I hvor stor grad kommer barne- og ungdomsbokforfatterne få kjenne dette på kroppen? Og hva gjør vi nå?

AV: Leder i NBU, Taran L. Bjørnstad

Leder i NBU, Taran L. Bjørnstad. (Foto: Cappelen Damm)

I et brev fra kulturdepartementet av 1. november 2017, Utvikling av forvaltningen i statens kunstnerstipend ref. 16/4992, varsles det at regjeringen vil slå sammen stipendkomiteer, og frata forfatterne muligheten til å velge hvem som skal sitte i stipendkomiteene. Dette er alvorlig for barne- og ungdomslitteraturen av flere grunner, ikke minst vil det undergrave det faglige grunnlaget stipendutdelingen hviler på, og som vi bestemt mener er en av hovedgrunnene til at det skapes, selges, lånes og leses og ikke minst eksporteres ny norsk barne- og ungdomslitteratur mer enn noen gang. Kulturministeren begrunner endringene med at fellesskapets midler må bli fordelt på «faglig grunnlag», på en «transparent måte» med «armlengdes avstand».

Hvorfor er NBU uenig i dette?
NBU er enige i prinsippene, og mener alle disse hensyn er godt ivaretatt i den eksisterende ordningen. Forslaget fra departementet vil derimot forringe disse målene.

Et samlet kunstnermiljø har protestert og argumentert mot de varslede endringsplanene. NBU, som medlem av Kunstnernettverket, har stilt seg bak de argumenter som er framsatt. NBU har i tillegg sendt brev til familie- og kulturkomiteen hvor vi forklarer hvorfor og hvordan de varslede endringene vil ramme barne- og ungdomslitteraturen spesielt hardt. Følgende argumentasjon ble vektlagt:

Kjennskap til forfatterskapene
For å ha inngående kjennskap til forfatterskapene, leser NBUs stipendkomité alt som gis ut av barne- og ungdomslitteratur fra de seriøse forlagene. For å vurdere stipendsøknadene kreves kjennskap og kunnskap om tidligere utgivelser fra den aktuelle kandidaten. Rådet er sammensatt med bred faglig kompetanse og de følger organisasjonens retningslinjer og prinsipper for håndtering av NBUs egne stipend, og behandling av søknader til Statens kunstnerstipend. Rådet er demokratisk valgt og er avhengig av medlemmenes tillit. Spesielt for barnelitteraturen er at den er tverrestetisk, derfor har rådet også visuellfaglig kompetanse.

For stor arbeidsmengde
Ved en varslet sammenslåing av hele det litterære feltet vil en stipendkomité, om den skal holde samme faglige kompetanse og standard som komiteene har i dag, lese fire-fem ganger så mange bøker som hver av komiteene gjør i dag. Denne komiteen må inneha samme kompetanse som alle rådene har til sammen. Det sier seg selv at det er umulig.

 Forringelse av kvaliteten på vurderingene
En sammenslåing er nødt til å gå ut over kvaliteten i vurderingene som gjøres, og NBU frykter det vil gå hardest ut over den litteraturen som har lavest status, nemlig barne- og ungdomslitteraturen. Barne- og ungdomslitteraturen spenner seg over et stort område, fra bildebøker, via lyrikk, lettlestromaner til ung voksen og crossover-litteratur. Derfor kreves det en stor bredde i stipendkomiteens kompetanse. Det logiske å tenke er at barne- og ungdomslitteraturen i en sammensatt komité vil være representert av en – høyden to medlemmer. Det er ikke mulig for dem hverken å lese alt, eller å inneha all den kompetansen som er nødvendig for området.

 

Hva er det NBU frykter mest ved den nye ordningen?
NBU er derfor alvorlig bekymret for at Kulturdepartementet ikke har vurdert dette riktig, og at de foreslåtte endringene vil ha utilsiktede negative konsekvenser, og rasere det arbeidet som har resultert i den sterke posisjonen norsk barne- og ungdomslitteratur har opparbeidet seg nasjonalt og internasjonalt. Vi er i dag verdensklasse. Vi beundres, ikke minst på grunn av den norske litterære modellen, som gjør at et lite språkområde hevder seg i en beinhard internasjonal konkurranse. Komitéarbeidet er en avgjørende variabel her. Det satses på fruktbare forfatterskap. Stipendkroner blir til god litteratur. Det er derfor ubegripelig for NBU at regjeringen vil ødelegge en modell andre nasjoner både beundrer og misunner oss. En modell som gagner kunstnerne, litteraturen og leserne.

NBU har derfor bedt kulturkomiteen om et anmodningsvedtak. Stortinget må be regjeringen forklare hvorfor man endrer ordningen med stipendkomiteene, og utdype hvordan og hvorfor endringen vil være mer demokratisk, medføre større kvalitet og på den måten føre til mer og bedre barne- og ungdomslitteratur, sammenliknet med ordningen vi har i dag.

Til slutt skal det legges til at NBU kan være positiv til andre endringer av dagens ordning, eksempelvis at det kommer inn et eksternt medlem i stipendkomiteene med relevant kompetanse, eller at det utvikles en ordning for tettere oppfølging og kontroll av tildelingsarbeidet. Men forutsetningen må da være at foreslåtte endringer gagner barne- og ungdomslitteraturen. Vi kan dessverre ikke se at de foreslåtte endringene vil gjøre det.