Foto: Cappelen Damm
Navn: Hilde Matre Larsen
Alder: 42
Debutbok: Sjørøver-Jenny og de to brødrene Buse (Barnebok, Figenschou, 2014)
– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Nesten for mye. I perioder, både i oppveksten og senere, har jeg nesten lest meg bort. Tror jeg alltid har vært litt sånn lille Jill.
Jeg var barn i et berg av bøker og tegneserier. Ble lest mye for, og leste mye selv. Startet bibliotek med venninne i andre klasse, med lånelapper og greier. Lå med lommelykt under dynen og leste Donald og var livredd for dusteskurkene i B-gjengen. Dustete skurker er jo så uberegnelige. De klikker i vinkel for et godt ord, og eier ikke konsekvensforståelse.
Lese selv er lysende. Oppsøke noe annet, oppdage alt det andre. Du kan si at jeg alltid har hatt en indre utferdstrang, selv om jeg ytre sett knapt beveger jeg meg utenfor bydelen min.
– Hvorfor ville du bli forfatter?
Fordi bøker.
– Hvorfor skriver du for barn?
Barn er de viktigste. Det er spennende å skrive for dem. Jeg har to små barn, så det har vært kort vei til researchmaterialet i det siste. Researchen hopper opp i sengen til meg i grisotta og er helt in medias res.
De bøkene jeg leste som barn og ungdom er med meg overalt, alltid. Ingen bøker jeg har lest som voksen sitter så sterkt som for eksempel Alice i eventyrland, Brødrene Løvehjerte og I huttetuenes land.
Har også studert barne- og ungdomslitteratur, og jobbet på kritiker-, redaktør- og oversettersiden av barne- og ungdomslitteraturen, i tillegg til å være barnebokforfatter selv. Men hvis jeg skal være ærlig, ble det bare sånn. I hvert fall i starten. Så ville jeg at det skulle være sånn.
– Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?
Jeg liker å snu på ting. Når jeg ser på de bøkene jeg har skrevet hittil, tror jeg at jeg kan si at fellesnevneren er opp-ned eller inn-ut. Eller baklengs. Eller motsatt. Hulter til bulter.
Og så synes jeg det er artig med gøy humor, og har lyst til å få barn (og voksne) til å le og tenke. I den rekkefølgen.
– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Virkeligheten. Virkeligheten later som den er ryddig og rettlinjet, når det meste egentlig bare er rot og kaos rett under overflaten. (Sånn er jeg også. Har brettekanter på sokkene mine, men inni kokelikoker det.)
Jeg tenker veldig mye på målgruppe når jeg skriver, og vil gjerne at bøkene mine skal kommunisere med barn, ta dem på alvor. Forsøke å la dem forstå litt, lure på litt, strekke seg litt, men ikke legge listen så høyt at de ikke når opp.
Med småbarnsbøker er det alltid en voksen leser med på lasset, og jeg vil gjerne at voksenleseren ikke skal dø inni seg av å måtte lese en bok ørti millioner ganger. Derfor er det viktig for meg å kommunisere forskjellige ting på forskjellige nivåer.
– Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?
Kose og sose.
Leke, lese, loke.
Sove og spise.
Gå, sykle, svømme.
Snakke.
– Hvilke forventninger har du til NBU?
Jeg er glad for å tilhøre et engasjert og engasjerende kollegium, og ser frem til å bli bedre kjent med både organisasjonen og dens medlemmer.
NBU er en organisasjon som ivaretar barne- og ungdomsbokforfatteres interesser og rettigheter, og står opp for verdens viktigste bøker. Alt jeg forventer, er at dere fortsetter med det. Og det har jeg lyst til å være med på.