Saksa:
Pionerforsking frå Bø om folkebibliotek
Enno har boka, papirboka bør eg kanskje føye til, ein dominerande posisjon i aktiviteten i dei norske folkebiblioteka. Det er lenge før biblioteka tek steget inn i det som i dag vert kalla opplevelsesøkonomien. Ein økonomi, som ingen heilt kan forklare oss kva er, men som i følgje profetiske og forkynnande forskarar, vi har mange av dei også her til lands, skal ta over heile kulturlivet, og føre oss rakt inn i det sunne, gode og velfriserte "konvergensamfunnet" som dei kallar det. Opplevelsesøkonomi er ein trend alle kan vere med på, og som alle kan få noko ut av. Slik ordlegg forkynnarforskarane seg.
Dette skriv forskningsleder Georg Arnestad, Høgskolen i Sogn og Fjordane, i denne artikkelen saksa fra Bok og Bibliotek.
Fredag 24. september arrangeres Oslo Kulturnatt. Målsettingen for Oslo kulturnatt er å gi byens befolkning og tilreisende en prøvesmak av det kulturelle mangfold og en opplevelse av bredden i hovedstadens kulturliv.
Forfatternes Hus, ble bygget i 1647. Huset er blant de eldste i byen og er selvfølgelig fredet. Det er i dag et fantastisk hus for alle de skjønnlitterære skribentorganisasjonene. Vi leier av Oslo kommune, og for å vise byen hvor stolte vi er av huset og den aktiviteten vi representerer, åpner vi dørene for publikum.
Norsk barnebokinstitutt utlyser NBI-stipendet 2011 fra Kari Skjønsbergs minnefond. Stipendet blir delt ut hvert annet år, og er på 50.000 kroner. Søknadsfrist er 1. desember.
Amerikanerne hander ebøker som gale, norske ebøker eksisterer knapt.
Mens Amazons Kindle, Apples iPad, Barnes & Nobles' Nook og diverse andre lesebrett fra Sony og andre leverandører kan fylles opp med engelskspråklig litteratur, sitter den norske bokbransjen på gjerdet og skylder på regjeringens manglende vilje til å innføre momsfritak for ebøker.
Handlingslammelsen er i ferd med å skape en situasjon der norske boklesere med lesebrett læres opp til å handle engelspråklig litteratur, på et prisnivå den norske bokbransjen aldri vil kunne matche med sin nåværende kostnadsstruktur.
På sikt er det ikke umulig at denne utviklingen kan gjøre betydelig skade på den norske litteraturens andel av det totale norske bokmarkedet.
Denne artikkelen er sakset fra dagbladet.no
Sakset:
Barnelitteratur for alle
Det er ikke sant at norsk barnelitteratur er kjønnsdelt. Det gjelder bare den minst ambisiøse og mest kommersielle delen av feltet.
Bøker for barn er skremmende kjønnsdelt, skrev Aftenposten tidligere i sommer. Det kan stemme, i et visst segment av litteraturen. Den lettvinte. Det blir som i bøker for voksne. Underholdningsforfatteren Cecilia Samartin skriver for eksempel om selvoppofrende kvinner som tålmodig higer etter kjærligheten til rike, vakre menn, som er harde utenpå, men myke inni. Hvordan kan man forvente at underholdningsforfattere skriver annerledes for barn?
Dette skriver Anne Cathrine Straume i denne kommentaren sakset fra nrk.no



Sist kommenterte artikler:
(3) Å lure et barn 04.09.10 (1) Vekk med rosa, blått og regnbue! 18.08.10 (2) - Fjern henne fra bokhyllene 18.06.10 (12) Skolebibliotekarforeningens litteraturpris til Arne Svingen 03.06.10 (8) Barne- og ungdomsbokåret 2008 01.06.10 (1) Er barnelitteraturen like god som voksenlitteraturen? 08.05.10 (5) - Fjern barnebøker med banning! 16.03.10 (1) Teskjekjerringprisen til Maria Parr 20.01.10 (3) Pappa fortalte aldri at negrene var drikkfeldige 06.11.09 (3) Dobbel adresse i ungdomsromaner 31.10.09