Norsk Barne- og Ungdomsbokforfattere
NBU Logo
Blodrik og Blodfabrikken

Blodrik og Blodfabrikken

Kari Stai

Blodrik er proppfull av blod, og må tappe blod kvar dag for ikkje å sprekke. Da er det godt å ha den tørste Myggen som venn. Blodet bruker dei i Blodfabrikken. Der lagar dei alt mulig som er veldig raudt, som chiliketsjup, neglelakk, julepynt. Og jukseblod.
Ein dag står triste Vanda i døra og spør om dei kan lage eit nytt hjarte til hunden hennar Ruth, som ho saknar så grueleg. Det gamle hjartet har slutta å virke. Dei legg ein plan. Men planen går ikkje heilt som den skal.
Kari Stai debuterte med bildeboka Jakob og Neikob, ei bok ho vann Kulturdepartementets debutantpris for. No er ho tilbake med ei varm og artig historie om den einsame og blodsprengde kjempa Blodrik som får seg ein venn.

rss

NBU forfatterene // 28.05.08

Internasjonalt:
NBU i Nicaragua

NBU i Nicaragua

Marianne Viermyr har som representant for NBU (Norske barne- og undomsbokforfattere) vært på et fem dagers besøk hos Fundación Libros para Niños (Stiftelsen Bøker ut til barna) i Nicaragua.
Stiftelsen har de siste 15 årene nedlagt et stort arbeide for å skaffe illustrerte barnebøker (bildebøker) på spansk til barn i Nicaragua. Bøkene er blitt distribuert til egne barnebibliotek, drevet av stiftelsen. Barn kan gå til barnebibliotekene, som finnes i tettsteder nær Managua og i landsbyer rundt om i landet, og lese/låne bøker. (Nicaragua har ingen ordning med folkebibliotek hvor folk kan låne bøker).Marianne Viermyr har som representant for NBU (Norske barne- og undomsbokforfattere) vært på et fem dagers besøk hos Fundación Libros para Niños (Stiftelsen Bøker ut til barna) i Nicaragua. Stiftelsen har de siste 15 årene nedlagt et stort arbeide for å skaffe illustrerte barnebøker (bildebøker) på spansk til barn i Nicaragua. Bøkene er blitt distribuert til egne barnebibliotek, drevet av stiftelsen. Barn kan gå til barnebibliotekene, som finnes i tettsteder nær Managua og i landsbyer rundt om i landet, og lese/låne bøker. (Nicaragua har ingen ordning med folkebibliotek hvor folk kan låne bøker). Stiftelsen arrangerer også barnebokfestivaler. Omtrent en gang i måneden reiser folk fra stiftelsen med lastebil full av utstyr ut til en by/landsby. De fyller paviljongen som finnes på den store plassen i enhver by/landsby med hyller fulle av barnebøker. Barn (og voksne) kan komme og lese bøker. Jeg var med Fundación Libros para Niños til Matagalpa en søndag formiddag, sier Marianne Viermyr. Der var det liv og røre! Folk satt og sto. De leste bøker for hverandre og for seg selv. Hver halve time leste en fra stiftelsen en bok høyt. Folk var med for fullt! De lo og akket eller veet seg, alt etter som hvordan historien utviklet seg. Stiftelsen arrangerer også barnebokfestivaler. Omtrent en gang i måneden reiser folk fra stiftelsen med lastebil full av utstyr ut til en by/landsby. De fyller paviljongen som finnes på den store plassen i enhver by/landsby med hyller fulle av barnebøker. Barn (og voksne) kan komme og lese bøker. Jeg var med Fundación Libros para Niños til Matagalpa en søndag formiddag, sier Marianne Viermyr. Der var det liv og røre! Folk satt og sto. De leste bøker for hverandre og for seg selv. Hver halve time leste en fra stiftelsen en bok høyt. Folk var med for fullt! De lo og akket eller veet seg, alt etter som hvordan historien utviklet seg.

Faglig:
Kunsten å vera fjortis

Kunsten å vera fjortis

Som fjortis leita eg i musikk, bøker og film etter noko som kunne spegla meg. Som forfattar leitar eg framleis like intenst gjennom historiene og menneska eg diktar opp. Gjennom å leva meg inn i situasjonar som kan vera framand for meg i utgangspunktet, leitar eg etter det som er likt. Det som gjer at vi kan spegla oss i kvarandre. Eg skal innrømma at eg nokon gonger har lyst til å vera feig og vil svikta min indre fjortis. Eg kan nokon gonger kjenna at eg gjerne skulle skrive noko søtt og ufarlig. Det er då min indre fjortis er nøydd til å ta meg hardt. Køyra meg til veggs og stilla meg det ubehagelige spørsmålet; Kva var det du likte å lesa om då du gjekk på ungdomsskulen? Svaret eg kjem med, er ei rekke ord som alle hamnar i sekken for snusk. Eg trur ikkje at eg var ein eineståande tenåring med ein heilt unik smak.
Det er Ingelin Røssland som skriv denne artikkelen.

NBU forfatterene // 03.10.07

Rettigheter:
Opphavsrett og digitale medier

Opphavsrett og digitale medier

De fleste land har lover og er bundet av konvensjoner som skal regulere den frie bruken av opphavsrettbeskyttet materiale. Likevel er slike regler nesten umulige å følge opp, opphavsrettslover krever at man blir oppdaget i det ulovlige man gjør. Store konserner som Disney har egne folk som surfer rundt på Internett på jakt etter ulovlig bruk av deres tegninger og figurer. Men hvilket apparat kan de egentlig bruke mot en privatperson i Mongolia eller på Surinam som har lagt en tegning av Donald Duck eller Ole Brum på sine hjemmesider? Neppe noe mer enn en høflig henstilling. Et annet aspekt som viser hvor vanskelig det er å praktisere lover på Internett er spørsmålet om hvilke lover som skal gjelde. Jeg kan lese lokalaviser fra Norge hvor jeg måtte befinne meg i verden. Men hvilke lover skal regulere dette? De lokale eller de norske? Leser jeg noe de lokale myndighetene ikke vil at jeg skal lese, hvilke lover gjelder da? Skulle det stå skrevet noe som er brudd på opphavsretten, for eksempel gjengitt et stykke poesi en tysk poet har skrevet. Hvilke lover om opphavsrett gjelder da? Norske eller tyske? Og skulle den tyske opphavspersonen til denne poesien ønske å stoppe den ulovlige bruken eller å kreve honorar for dette, hvordan kan man gjøre det? For så å trekke eksempelet ennå lenger. Hva om et norsk nettsted bruker en tysk tekst ulovlig. Og plasserer denne Internettsiden på en server i Taiwan? Hvilken lov gjelder da og hvem kan håndheve den?
Det er Bjørn Ingvaldsen som stiller disse spørsmålene i denne artikkelen om opphavsrett og digitale medier.

NBU forfatterene // 21.08.07

Litteratur:
Dobbel adresse i ungdomsromaner

Dobbel adresse i ungdomsromaner

Det er særlig fantasyforfatternes fortjeneste at barne- og ungdomsbøker er blitt populære blant voksne lesere. Et kjapt søk hos Google viser at crosswriting - altså det å skrive både for barn og voksne samtidig - nå inngår i litteraturstudier fra Storbritannia til Litauen. Den moderne bildebokas doble adresse har lenge gleda den voksne høytleseren uavhengig av barnet. Her i landet sporer jeg nå ei slik dobbel adresse også i realistiske ungdomsromaner. Bøkene har et nivå som refererer til en voksenverden, nærmere bestemt en litterær voksenverden, spesielt egna for de som kjenner litteraturens klassikere.
Det er Guri Fjeldberg som har skrevet denne artikkelen for NBUforfattere.no

NBU forfatterene // 23.04.07

Litteratur:
Humoristisk Science Fiction:

Humoristisk Science Fiction:

Litteraturen er eskapismens springbrett. Med tankene er det ikke alltid like enkelt. For hvor kan du egentlig dra når hele din verden er i ferd med å brenne sakte ut og vi vil alle med tiden forsvinne i stummende mørke og bli til stjernestøv?
Det er Heine T. Bakkeid som har skrevet denne artikkelen