av Bjørn Ingvaldsen
En hver konflikt er kilde til litteratur. Den tesen er min egen og min første reaksjon etter å ha lest om debutromanen ”Dit violent” av Mohamed Razane.
Razane er marokkansk av fødsel og bosatt i Frankrike, i en av Paris mange forsteder.
Konflikter og litteratur har lang historie i Frankrike, revolusjon og krig har stemplet generasjoner av forfattere. Razane skriver om forstedene og den konflikten de underprivilegerte i dag opplever, en konflikt som fikk sitt virkelige utbrudd forrige høst.
Demokratiet nådde seint til Frankrike og i mange år stanset den statskontrollerte pressen og kringkastingen nyhetene fra å nå ut i verden. Likevel kjenner vi til opptøyene i forbindelse med kolonikrigene på 50- og 60-tallet og stundetopprøret i 68 og republikkens fall. Kanskje er den 5. republikk et demokrati og kan hende får vi vite sannheten om uroen i forstedene. For selv om dette ikke er historier vi hører daglig i våre medier er konflikten der. Kanskje det er vi som ikke vil høre, kanskje er vi mer opptatt av mer spektakulære opptøyer andre steder.
Det brenner biler i Paris hver natt. Konflikten mellom det undertrykte muslimske samfunnet med sine kjeder av undertrykkende mekanismer og et stadig rasistisk samfunn er stor. Denne elendigheten og aggresjonen er temaet i Mohamed Razanes roman, hvor hovedpersonen tar med seg en maskinpistol på noe som kan ligne på reisen i en roadmovie.
Hvor blir det av beretningene fra de undertrykte i alle de konfliktene vi hører om på Dagsrevyen? Skal ikke ungdom i Palestina, i Bagdad eller Bronx fortelle oss om sin krig? La oss håpe at Razanes roman snart kommer på norsk og blir av dem som trenger et innblikk i konfliktene og dem som kjemper dem, våre ungdommer. Og de politikerne som har satt seg til å styre dem.