av Kari Sverdrup, formann i NBU

Flott! Nå har vi en ny debatt om barnelitteratur, forfatternes rettigheter, og om språk.
For å ta rettighetene først: Forfatteren, eventuelt forfatterens arvinger, skal forespørres om bruk og endringer av teksten. Dernest: hvis det er snakk om en oversettelse, skal oversetteren forespørres.
Tilfellet med Nrks endring av Astrid Lindgrens tekst er i så måte et kroneksempel. I følge Astrid Lindgrens sønn, som ble intervjuet i P2 fredag den 8. desember, var arvingene ikke forespurt om endringer. Dette føyer seg pent inn i rekken av ”bruk først, spør etterpå.”
For to dager siden ringte et NBU-medlem og fortalte at en av hennes tekster var benyttet i en julebok, uten at hun var underrettet eller forespurt på forhånd. Riktignok kom forlaget i etterkant med en kontrakt og et skjema for utbetaling av honorar, men rekkefølgen er uansett gal.
Moralen – og Åndsverksloven – sier: spør først, bruk etterpå.

Så, tilbake til Astrid Lindgren, og språket. Det er ikke ukomplisert å bruke ordet ”neger, ” på norsk. I debatten omkring begrepet ”nordmann” og hva det innebærer, ble en del unge nordmenn med mørk hudfarge intervjuet. De ble blant annet spurt om hva de selv helst ville bli kalt. Svarene var entydige: de kunne godt bli kalt for ”svart nordmann”, men helst ikke for neger.
Spørsmålet er hva vi da gjør med eldre litterære tekster. Skal de endres for å tilpasses dagens virkelighet, eller skal vi la teksten stå, og la den formidle den språklige og kulturelle sammenhengen i den tidsperioden den ble til?  Cappelen diskuterer om Torbjørn Egners tekst om negergutten Hua bør utgis igjen. Hua, som var en ekte hottentott. Min sønn trodde til han var 15-16 at hottentott var et nonsensord, og han er neppe alene om det. Barn opplever tekst annerledes enn voksne, det vet alle vi som arbeider med litteratur. Det er de voksne som er språkets og moralens voktere.
Lar vi teksten være uforandret, bør vi være klar over at i enkelte tilfeller bør ord og sammenhengen disse bruker i, forklares. Som i tilfellet ”negerkonge” hos Astrid Lindgren, eller negergutten og hottentotten Hua.
Nrks endring fra ”negerkonge” til ”Sydhavskonge” er velment og sikkert politisk korrekt, men de burde ha klarert endringene først.
(Dessuten, hvor i all verden er ”Sydhavet”? Söderhavet på svensk er faktisk Stillehavet.)

Les også her.