Det var uproblematisk å kalle den afrikanske vismannen Kaspar for «negerkonge» da Jostein Gaarder skrev «Julemysteriet» i 1992. I dag hadde han kanskje sett annerledes på det.
– Språket er en levende substans. Jeg utelukker ikke at jeg hadde følt ubehag ved ordet "neger", dersom jeg hadde skrevet "Julemysteriet" i dag og ikke for 14 år siden, sier forfatteren Jostein Gaarder.
"Julemysteriet" kan kalles en adventskalender i bokform, ettersom boken består av 24 korte kapitler, ett for hver dag fra 1. desember til julaften. Gjennomgangsfiguren er den norske jenta Elisabet Hansen, som legger ut på en ferd fra Norge til Betlehem. Reisen foregår ikke bare i geografien, men fører også bakover i tiden. Starten fra Norge er i nåtiden, mens ankomsten til Betlehem skjer på tiden for Jesu fødsel.
Kaspar dukker opp allerede i kapitlet for 6. desember. Eller som det heter i boken: "Da båten med Elisabet og engelen Efiriel, gjeteren Josva og de tre sauene la til land på den danske siden av Øresund, ble de tatt høytidelig imot av en neger". Dette viser seg å være Kaspar, konge av Nubia – eller Etiopia, som vi ville si i dag. Da årstallet for dette møtet er 1699, kan Kaspar meddele at han for tiden er "den eneste negeren i hele Danmark". Han omtaler også seg selv som negerkonge. Det forblir han gjennom resten av boken, selv om han naturligvis også omtales som vismann og hellig konge.
Gammel tradisjon.
– Jeg har absolutt aldri hørt noen innvendinger mot denne språkbruken, enda boken er utgitt nesten over hele verden og leses hver eneste jul i svært mange norske familier. Jeg har heller ikke tenkt på at dette kunne være problematisk, sier Gaarder. Han har holdt seg til den tradisjonelle fremstillingen av Kaspar som svart – en skikk som har røtter på 1400-tallet.
– Tanken bak dette er at de hellige tre konger skal representere verden i alt sitt mangfold. Kaspar er dermed en representant for den ikke-europeiske del av menneskeheten, påpeker Gaarder.
Lar teksten i fred.
– Jeg respekterer at mange mennesker ikke ønsker å bli kalt neger. Men jeg synes det ville være litt rart å forandre teksten nå, og jeg vil ikke ta noe initiativ til det, sier Gaarder. Om han skulle ha skrevet boken i dag, ville han kanskje ha nøyd seg med å identifisere Kaspar som konge av Nubia og overlatt til illustrasjonene å vise hudfargen. "Julemysteriet" er en etterspurt bok. En ny utgave kom på Aschehoug så sent som i år.
Han legger til at det var "helt korrekt" å la Thorbjørn Egners arvinger få bestemme at sangen om Vesle Hoa skal strykes fra Egners visebok. Og han har et avslappet forhold til at Pippi Langstrømpes far gjøres til sydhavskonge i stedet for negerkonge.
– Vi må ta inn over oss at språkbruken forandrer seg, og alle vet at Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner ikke var rasister, sier Gaarder.
Det er Aftenposten som skriver dette. Les saken her.