av Otto Risanger
Dette er et merkeår for alle selvstendig næringsdrivende!
Fra 2006 kan du nemlig sette av penger til din egen pensjon og få fradrag direkte i din skattepliktige næringsinntekt.
Det er enkelt sagt opptil fire prosent av det overskuddet i næring som ligger mellom bortimot 63.000 og 755.000 kroner som kan settes av.
Innskuddene settes inn på din egen pensjonskonto sammen med den avkastningen som oppnås.
Ved oppnådd pensjonsalder står så innbetalt pensjonsbeløp pluss avkastning til din disposisjon. Beløpet utbetales som alderspensjon.
Utbetalingen skjer fra fylte 67 år. Du kan selv velge utbetalingstid, men den må være på minimum ti år.
Ved død blir innestående på pensjonskontoen utbetalt som pensjon til dine barn og eventuell ektefelle/samboer.
Næringsdrivende har altså fått en adgang, men ingen plikt, til å opprette en innskuddspensjonsordning for seg selv.
MERK! Bli ikke forvirret over at denne ordningen for selvstendig næringsdrivende gjerne presenteres sammen med annet stoff om OTP – obligatorisk tjenestepensjon for bedrifter med eiere/ansatte som utfører et visst antall årsverk (se nedenfor). Næringsdrivendes nye pensjonssparemulighet er nemlig kommet opp som en del av Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), men er som sagt frivillig.
HVOR MYE KAN SPARES TIL PENSJON?
Hvor mye penger kan du så sette av til pensjon med fradragsrett?
Opptil fire prosent av beregnet personinntekt mellom 1G og 12G (G = folketrygdens grunnbeløp) innebærer at en næringsdrivende årlig kan sette av opptil 27.672 kroner (2006) til egen alderspensjon og få fradrag direkte i næringsinntekten, dvs før skatt beregnes.
G fra 1. mai 2006 er på 62.892 kroner. Det betyr at du må regne dine maksimale 4 prosent avsetning av beregnet personinntekt mellom 62.892 og 774.704 kroner.
Med så høy inntekt som bortimot 755.000 kroner kan du altså pensjonsspare maksimale 27.672 kroner i 2006.
Er inntekten 200.000, kan du spare 5484 kroner, og videre: 300.000 gir 9484 kroner, 400.000 gir 13.484 kroner – stigende med 4000 kroner for hver hundretusen i inntekt.
Flere næringer slås sammen til maksimalt sparebeløp.
HVORDAN SKJER INNBETALINGENE?
En næringsdrivende vil sjelden vite allerede ved årsskiftet hva årets resultat i næring vil bli og hva beregnet personinntekt av dette igjen vil utgjøre.
Her kan det være greit å vite at du faktisk har tre måneders frist ut i det nye året med innbetalingen. Da vil de fleste som regel ha grei oversikt over hvor mye pensjonsinnskudd man kan kreve fradrag for.
Med andre ord: Pensjonsinnskudd for 2006 må være endelig innbetalt senest 31. mars 2007. Men selve avtalen om og opprettelsen av pensjonskonto må skje i 2006 – hvis du vil ha fradrag i inntektsåret 2006.
Dessuten kan du ha et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet.
HVA ER FRADRAGET VERDT?
Hva er så fradraget for pensjonssparing verdt i kroner og øre?
Her er svaret for næringsinntekt at så lenge du i samlet personinntekt ligger mellom 394.000 og 750.000 kroner i 2006 – og altså betaler ordinær sats toppskatt – har pensjonsinnskuddet en fradragsverdi på 47,7 prosent. For hver tusenlapp du setter inn til egen pensjon basert på næringsinntekt, reduseres skatten med opptil 477 kroner.
Med en samlet personinntekt under 394.000 kroner reduseres skatten med opptil 387 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon.
(Over 750.000 kroner reduseres skatten med opptil 507 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon, men dette gjelder altså bare opp til 12G-grensen på knappe 755.000 kroner).
IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING
Når pensjonsinnskuddet ditt reduserer din pensjonsgivende inntekt, betyr det at du tjener opp færre pensjonspoeng fra folketrygden.
På den andre sida har du disse fordelene: Utenom fradraget som du får, slipper du formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift.
HVA BØR GJØRES?
Hva bør du gjøre nå?
Første trinn er å bestemme deg for om du vil spare til egen pensjon fra 2006 eller om du vil vente til et senere år.
Vil du i gang i år, må avtalen med en pensjonstilbyder være gjort senest 31. desember 2006.
Vil du undersøke økonomien og investeringsmulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan du ta kontakt med din egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner og høre hva de kan tilby deg.
Interesseorganisasjoner som Bedriftsforbundet, Akademikerne og andre har også forhandlet fram avtaler for sine medlemmer.
STOPP FOR IPA OG LIVRENTER
Regjeringen stoppet adgangen til nye innskudd i IPA-ordningen (individuell pensjonsavtale) fra 12. mai 2006.
Fra samme dato ble det også innført stopp i livrentefordelene (fritak for formueskatt) – men kun for nye innskudd.
Fram til da hadde næringsdrivendes eneste mulighet for egen pensjonssparing som tillegg til folketrygden vært individuell pensjonssparing etter skatteloven (IPA).
IPA gjaldt likt for lønnstakere og næringsdrivende. Den reduserte skatten med kun 28 prosent av innbetalt beløp, i motsetning til den nye ordningen som vil gi næringsdrivende en skattereduksjon på opptil 50,7 prosent (2006) av innbetalt beløp. Årlig innskudd til IPA var begrenset til 40.000 kroner, dvs med maksimal reduksjon i skatten på 11.200 kroner.
I tillegg beskattes utbetalinger fra IPA som personinntekt – dvs med trygdeavgift og eventuell toppskatt – noe som for den enkelte kan gjøre sparingen relativt ulønnsom, økonomisk sett.
ENKELTPERSONFORETAK (ENK) INNENFOR OTP
Enkeltpersonforetak med ansatte vil – uavhengig av det overstående om pensjonsmulighetene for den selvstendig næringsdrivende innehaveren – eventuelt måtte ha obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte, på lik linje med alle andre arbeidsgivere.
Foretaket må opprette OTP-ordning hvis det har:
– minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
– personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
MERK! Pålegget om OTP omfatter kun ENK'ets ansatte og ikke foretakets innehaver.
Innehaveren har en rett til å bli omfattet av foretakets OTP-ordning, men ingen plikt.
Innehaverens ordning innenfor OTP skal uansett ikke være bedre enn det som gjelder for foretakets ansatte.
ENK UTENFOR OTP
Innehavere av ENK som setter av fradragsberettiget pensjonsinnskudd for seg selv, må gi eventuelle ansatte i enkeltpersonforetaket nøyaktig samme ordning (selv om foretaket i seg selv ligger under OTP-grensen).
FRILANSERE UTEN PENSJONSFRADRAG
Mens det er innført obligatorisk tjenestepensjon for alle ansatte, og det er innført en frivillig pensjonsspareordning med fradrag for selvstendig næringsdrivende, faller frilansere mellom alle stoler når det gjelder tilleggspensjon.
Frilansere er oppdragstakere utenfor tjenesteforhold – i denne sammenheng altså ikke næringsdrivende.
Flere organisasjoner arbeider nå mot politikerne for å få til en ordning for frilansere.
Et naturlig krav er fradrag for pensjonsinnskudd som gir samme skattebesparelse som næringsdrivende får fra 2006.
En næringsdrivende med 300.000 kroner i inntekt kan fra 2006 årlig sette av 9500 kroner til egen pensjon og samtidig få redusert skatten med 3700 kroner. Høyere inntekt gir høyere pensjonsinnskudd og større skattebesparelse.
FOLKETRYGD-PENSJONEN ENDRES I 2010
Fra 2010 endres folketrygdens pensjoner. Den store pensjonsreformen vedtas i hovedtrekk i høst og innebærer at opptjeningen av pensjon fra folketrygden skjer etter nye regler.
Her er det viktig å vite: Er du født før 1950, får du pensjon etter dagens regler.Er du født mellom 1950 og 1965, blir det overgangsregler. Er du født etter 1965, får du folketrygdpensjon fullt ut etter de nye reglene.
Hovedsida i de nye reglene vil bli at du får opptjening av pensjonspoeng for alle år du jobber og for all inntekt. Kun de som aldri har arbeidet, blir minstepensjonister.
Den første stortingsmeldingen om ny folketrygdpensjon ventes i september 2006.