Stortinget har utropt 2008 til året for kulturelt mangfold. Men Kulturrådet klarer ikke engang å bli kvitt én million kroner som er øremerket til dette formålet.Kulturrådet blir overlesset med søknader om støtte til ulike kunstprosjekter. I 2005 ble det sendt inn 6.000 søknader. Til sammen ba søkerne om hele 775 millioner kroner, men knapt en firedel av denne summen ble delt ut.

Derfor vekker det betydelig forundring i kunstmiljøet at Kulturrådet har opprettet støtteordninger hvor det ikke er mange nok kvalifiserte søkere.

Kulturrådets avdeling for billedkunst har en egen pott som er øremerket globalisering og kulturelt mangfold. I fjor ble det satt av 1,1 millioner kroner til dette formålet. Ved årets slutt hadde kun to tredeler av beløpet blitt brukt opp. Restbeløpet på 343.000 måtte føres over til andre støtteordninger.

Det samme gjaldt året før. Da var det satt av hele 1,3 millioner kroner, mens nesten halvparten ble stående igjen ubrukt etter at alle søknadene var vurdert.

– For oss er dette et paradoks, sier kunstkritiker Marit Paasche. I to år har hun vært medlem av Kulturrådets fagutvalg for billedkunst. Totalt disponerer utvalget 7 millioner kroner som såkalte frie midler, det vil si som kan gis til kunstprosjekter etter søknad. I gjennomsnitt blir kun ti prosent av søknadene innvilget.

– Billedkunstfeltet har så enormt lite midler. Vi sliter med den minimale størrelsen på det vi har til rådighet, sier Paasche. Hun er kritisk til denne måten å målrette støtten til kulturlivet, og mener det er et uttrykk for økende grad av politisk detaljstyring av Kulturrådet.

– Det er selvsagt enkelt å lage politiske trumfkort av slike satsinger på det fremmedkulturelle. Men dette er vel en ordning som passer kulturminister Giske bra, og som han aldri ville finne på å legge ned.
– Diktert kunst

En av grunnene til at Kulturrådet ikke får avsetning for pengene, kan være at ordningen er for lite kjente blant kunstnere med minoritetsbakgrunn. Marit Paasche synes uansett at mange av søknadene som er sendt inn ikke holder mål. Enkelte forsøker åpenbart å skreddersy søknadene sine slik at de skal passe med det idealistiske formålet. Men kunstfaglig holder det sjelden mål.

– Det er for få gode prosjekter å velge mellom. Vi har hatt noen gode søknader, og de har til gjengjeld fått mye penger, sier Paasche, som dessuten stiller seg sterkt tvilende til om slike støtteordninger treffer målgruppen.

– Kunstnere som har en fremmedkulturell tilhørighet er gjerne utenfor det interne kretsløpet av kunstnere som vi mottar søknader fra. Dessuten er det såkalte kulturelle mangfoldet problematisk som begrep. For mange av oss er jo dette blitt en slags normaltilstand, sier Paasche.

Også lederen av Unge Kunstneres Samfund mener øremerking av kunstmidler til politiske formål er problematisk:

– Det er en tradisjon i sosialdemokratiet at man skal legge premisser for samtidskunsten, og at den skal ha en viss nytteverdi. Men det er ingen heldig situasjon når kunsten blir diktert, sier Helga-Marie Nordby.

Det er Dagsavisen som skriver dette. Les hele saken her.