Er Norsk Forfattersentrum breddeorganisasjonen for dem som irriterer seg over stilen til Den norske Forfatterforening?
«Det andre sentrum» i det norske forfattermiljøet, kalte Edvard Hoem Norsk Forfattersentrum (NF) da foreningen fylte 35 år i 2003. NF ble stifta i 1968, Hoem ble medlem i 1969, men husker det første møtet, skriver han i 2003, som om det var i går: «fordi det var min ungdom og min sjanse, det gode selskap var for meg dette dårlege selskap, da som alltid med overdrivne dosar kaféliv, spetakkel i livet og kjærleikslivet, marxistiske studiegrupper, og nattlege eksessar, alt skulle skje på kort tid: Litteraturen skulle endrast, samfunnet skulle endrast, Forfatterforeningen skulle omskapast, litteraturen skulle ut i samfunnet og samfunnet inn i litteraturen».

Fire år etter Hoems flotte huskelapp – og 39 år inn i NFs historie – har den pågående debatten om Den norske Forfatterforenings kanskje arrogante praksis, gjort to ting åpenbart for nesten ingen: Norsk Forfattersentrums arbeid med formidling av norsk litteratur til «samfunnet» går bedre enn på lenge – men ingen vet om det. NF er med sine 1100 medlemmer, både bredere og mer demokratisk enn DnF, og de siste seks årene har de opplevd en økning i antall utførte oppdrag på 140 prosent.

Ikke et alternativ

Vi spør NFs nye daglige leder, Ingvild C. Herzog, valgt november 2006, om de føler seg litt forbigått i alt spetakkelet rundt Den norske Forfatterforening?

– Nei, det gjør vi ikke, fordi: Vi er ingen fagpolitisk organisasjon. Oppgaven vår er å spre litteratur til det norske folk. Vår grad av usynlighet i dette arbeidet, er ikke et resultat av DnF, for å si det sånn.

– Hvordan opplever du debatten som ruller?

– Generelt vil jeg si at det er godt å se at mange engasjerer seg i litterære spørsmål, at mange har meninger om alt fra Frid [Ingulstad], til Anne [Oterholm] og Ann [Kavli] og kvalitetsbegrepet og oppmerksomheten – i alminnelighet – rundt litteraturen; og at det viktigste man kan gjøre for formidlingen av norsk litteratur er å sende den ut og få den lest. Det er NFs arbeid. Så får det være opp til hver enkelt å gjøre seg opp meninger om hva som er bra og dårlig for dem.

«Prosjektet var stortenkt, og det kom i rett tid,» skriver Hoem.

– Men Norsk Forfattersentrum ikke er noe alternativ til Den norske Forfatterforening, slår Herzog fast. Oppgavene våre er annerledes. Vi er som sagt ingen fagpolitisk organisasjon og er derfor ikke involvert i arbeidet med normalkontrakter og bokklubbavtaler. Vi er her for å skape kontakt mellom leser og litteratur, og jeg syns nok at en del av det som er blitt sagt om DnF og Anne Oterholm den siste tida har vært litt merkelig. Mange ser kanskje seg selv i Frid Ingulstads situasjon og opplever det som om de ikke kan ha god smak som leser og liker henne. Men da har de ikke hørt hva Forfatterforeningen faktisk sier. Klart de er glade for at Frid Ingulstad blir kjøpt og lest!

Minstetakst

Det samme er Norsk Forfattersentrum, kan Herzog love. Stadig nevnte Frid Ingulstad er, til forskjell fra hos DnF, medlem i Norsk Forfattersentrum og foreningen er veldig glad for den leselysten bøkene hennes genererer.

– Vi prøver å jobbe bredt og godt og så demokratisk som mulig. Men populære forfattere må jo også få lov til å dra på turné. Vi ønsker å sende ut det lesere har mest glede av – og med det kanskje også mest nytte av. NF er et godt sted å være medlem, smiler Herzog, og tilføyer:

– Vi er her for å gjøre folk glad i å lese.

NF uttrykker «ein ambisjon om å forandra eit tilstivna sosialt mønster,» skriver Hoem videre, «no skulle ikkje berre poetane ut til publikum, ein skulle diskutere det som var framført, og det som framførte poesien skulle ikkje lenger ha ei flaske rødvin eller ein blomsterkvast, dei skulle ha pengar for det.»

– Penger for det, ja: arbeidet med å få inn en minstesats for opplesninger, foredrag og opptredener generelt, er det dere som har gjort det?

– Ja, minstetakster er noe vi har jobbet fram. Slik at allerede fattige forfattere skal slippe å la seg avspise med knappenåler og glansbilder. Det er yrket deres, tross alt. Og trenger du en forfatter til et oppdrag, samme hvilket, fra utdrikningslag til bibliotekbesøk, kontakter du oss. På samme måte ber vi forfattere om å henvise direkte forespørsler til oss.

PS: Kom, spør!

NF jobber også tett på kommuner og fylkeskommuner i sitt formidlingsarbeid. De jobber aktivt med Den kulturelle skolesekken, Kultur-, kirke- og kunnskapdepartementets samarbeidsprosjekt for å sikre et profesjonelt kulturtilbud i den norske grunnskolen. NF har også pilotprosjekter gående i den videregående skolen.

– Flere burde kjenne til NF. Flere burde gå på opplesnings-arrangementene våre, eller spørre barna sine om de har hatt forfatterbesøk den siste tida, og hva de syntes om det, sier Herzog.

Det er Klassekampen som skriver dette her.