av Lise Knudsen

Lett lest eller tung lest, hørte en gang med til skomakerens vurderinger. Det hadde mye å si, både for den som skulle sy skoen, og for den som skulle gå med den. I dag er vurderingene overtatt av redaktører i forlagene og lærere i skoleverket. Om en skal dømme etter utgivelsesprofilen, så er det best med lettlestbøker, særlig for barn mellom 6 og 9 år. Stakkars den åtteåringen som liker tjukke, nyskrevne bøker. At utgivelsene av Harry Potterbøkene for få år siden fikk både 12, 10 og 8åringer til å lese hundrevis av sider, har ikke blitt fulgt opp i særlig grad. Eller kanskje jeg tar feil, det kan jo hende at det rett og slett er forfatterne som i større grad har lyst til å fortelle korte historier med ord som normalt ikke overstiger seks bokstaver? Eller er det det at det er lettere å selge lettleste bøker til engstelige onkler og slitne lærere?

Norske elevers leseferdigheter utmerker seg ikke positivt når de blir sammenlignet med andre nordiske eller europeiske elever. Mange gode krefter har forsøkt å bidra til at dette beklagelige faktum kan endre seg. I massemediene blir det diskutert, i skolene aksjonert, i forlag produsert og i bokhandlene distribuert bøker, særlig lettleste bøker. Å senke terskelen har vært en uttalt metode for å få flest mulig inn døra. Jeg vet ikke hvor mange lærere som velvillig har opplyst meg om hvor viktig det er for elevene å klare og lese ei hel bok! Erobre den. Hva boka gir eleven, er ikke tematisert. Det er det instrumentelle synet på læring som dominerer. Først skal man beherske de tekniske leseferdighetene, dernest lese hurtig, så automatisk og først da, er det mulig å tematisere innholdet av teksten.

Sønnen min hadde en meget erfaren og klok norsklærer i småskolen. Hun ringte meg da han var ferdig med det som nå er tredjeklasse, og fortalte med sorgtung stemme at sønnen min dessverre ble klassifisert som en ikke-leser, altså en funksjonell analfabet, fordi han leste for sakte på lesetesten de hadde tatt. Hun var med andre ord bekymra for hans manglende leseferdigheter. At han i løpet av vinteren hadde lest alle de sju binda i Narnia-eposet, alene, kneggende i sofaen og på sengekanten, spilte ingen rolle. At han gjenga setninger som han

likte klangen eller innholdet av, og diskuterte med meg, var heller ikke relevant. Jeg spurte sønnen min om han huska lesetesten. Det gjorde han. Han sa han hadde leita etter innholdet i den, men den handla ikke om noe, bare om en gutt som gikk bortover en vei og en fugl som satt i et tre.

Den samme skolen fikk for et par år siden lesestimuleringsmidler. Skolekretsen har en blanda elevmasse, dvs elevene kommer fra både blokkbebyggelse, rekkehus og villastrøk. Ledelsen prioriterte å ansette en skolebibliotekar, samt å ruste opp skolebiblioteket. Ikke bare nye bøker ble kjøpt inn, brukte ble tatt i mot og hele skolen la om prioriteringen. Alle elevene skulle lese minst en halv time hver dag, på skolen. I tillegg ble det satt opp hjemmelesingsavtaler, hyppige, faste besøk på skolebiblioteket og det ble lagt vekt på generell ro, lesero, på skolen. Siden jeg besøker skolen hvert år, har jeg lagt merke til forandringene. Elevene sitter og leser i gangene, i sofaene, ved pultene og NB; hjemme! Skolebibliotekaren er nok en av de mest populære voksne på skolen, og hun bekrefter at elevene leser mye, og variert. De leser skjønnlitteratur, fag og faktabøker og prestasjonsnivået og forståelsen har økt i samtlige skolefag og for hele elevmassen. Ledelsen er nærmest sjokkert over resultatet. Etter mange år med sukking og hoderystende mistro til slappe og svake elever, har tilliten til de samme elevenes ressurser vokst fram hos de voksne.

Dette eksempelet er godt, men ikke enestående, og NBU kan bruke det aktivt for å løfte fram nittitallets målsetning om en økning i antall innkjøpte barne- og ungdomsbøker fra 1550 til 2550 eksemplarer – for nettopp å kunne dekke behovene, ikke bare hos folkebibliotekene, men også skolebibliotekene. I følge loven skal alle skoler ha et godt utstyrt bibliotek. Vi vet at det langt fra er tilfellet. Tenk om det er så lett? Gode bøker i ulike genre, tilgjengelig, for alle barn, og et fast leseregime ved skolen?

Det kan ende akkurat som en god lest; den føyer seg etter foten, men gir samtidig støtte så en ikke tråkker over.