Kan kristne forlag gi ut bøker som inneholder banneord?
– Selvfølgelig ikke. Problemstillingen har aldri streifet meg, sier Tarald Ueland i Sambåndet Forlag.
Men innenfor den kristne forlagsbransjen er meningene delte. – Banning kan unntaksvis være nødvendig for å understreke et litterært poeng, sier Ingeborg Eidsvåg i Lunde.

Dostojevski
– En roman blir ikke uten videre bedre med banning. Dostojevskij og Alfred Hauge skrev kvalitetslitteratur uten å bruke et eneste banneord i bøkene sine, sier litteraturprofessor Jan Inge Sørbø.

Debattspaltene i misjonsmagasinet Utsyn har de sist ukene inneholdt antydning til noe så sjeldent som en «bannedebatt» i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Organisasjonens eget forlag har de siste årene utgitt flere skjønnlitterære bøker hvor det forekommer bannord, og lærer Sveinung Kjosavik «håper at dette aldri blir gjentatt».

Realisme

«En hører jo at det forsvares med at en må være realistisk i skildringene, og da hører banningen med i språket, ellers er en ikke tro mot forfatteren. Men hvis det er en riktig tankegang – og argumentasjon – så må en kanskje si at da burde ikke Lunde gi ut slike bøker,» skriver Kjosavik. Overfor Vårt Land ønsker han ikke å utdype sine synspunkter.

Forlagssjef Ingeborg Eidsvåg mener banning kan ha sin plass i en bok for å beskrive virkeligheten på en troverdig måte.

– Banning er noe vi gjerne skulle vært foruten. Jeg reagerer på banning selv, og bruken av banning i disse bøkene var da også gjenstand for diskusjon i redaksjonen før vi bestemte oss for å utgi dem. Unntaksvis, og brukt med forsiktighet, mener vi at banneord kan forsvares når et slikt uttrykk er med på å understreke troverdigheten og et viktig litterært poeng i fortellingen. Men jeg understreker at det skal brukes med forsiktighet og ikke som et virkemiddel for å krydre språket, sier Eidsvåg.

De siste fire siste årene kjenner forlagssjefen til at Lunde har gitt ut fire bøker hvor det har forekommet banning. Tre av bøkene er romaner oversatt fra dansk. Den fjerde er en norsk lyrikksamling, hvor det forekommer ett banneord.

Kan diskuteres

– I en av bøkene på Lunde forekommer det banning på 15 sider. Er det nødvendig for å understreke et litterært poeng?

– Selvfølgelig kan det diskuteres, men i den oversatte romanen som du henviser til, er de 15 banneordene viktige for troverdigheten i historien. Jeg vil samtidig understreke at vi tar kritikken fra våre lesere på alvor og tar den med i vurderingene vi gjør i forhold til fremtidige utgivelser.

I vårens utgivelser på Lunde vil det for eksempel ikke være bannord, men kan ikke love at vi for all fremtid skal utgi totalt bannefrie bøker.

– Men skal det brukes, så må det forsvares godt, sier Lunde-sjefen, som har stor respekt for at banning er noe som kan sette i gang sterke følelser hos Lunde-leserne.

– Ingen garanti for kvalitet

– Bruk av banning er ingen garanti for litterær kvalitet. Forfatteren Alfred Hauge sa en gang at han hadde prøvd å skrive bannord, men hadde slik avsky for det at han fikk det ikke til. Når det gjelder kvalitet i dagens litteratur, er problemet at det er for få hemninger, ikke at det er for mange, fremholder litteraturprofessor Jan Inge Sørbø.

Mangeårig forlagssjef Tarald Ueland i Sambåndet Forlag, som har tilknytning til Indremisjonsforbundet, sier at problemstillingen er ny for hans vedkommende:

– Banning i bøker på et kristent forlag? Hva skal det være godt for? Vi har ikke gitt ut så mange skjønnlitterære bøker, men selvfølgelig har det ikke vært banning i dem, sier Ueland.

Professor Sørbø mener at en bok ikke blir mer eller mindre kristen på grunn av språkbruken:

– Ikke det største problemet

– Banning er et langt mindre problem for de kristne forlagene enn at de gir ut bøker som ikke taler troverdig om det vonde eller det komplekse i livet. Men personlig har jeg ingenting imot at vi har forlag som på ideologisk grunnlag ikke vil trykke banning. Tvert imot synes jeg det er bra i en tid da de fleste forlagene tenker likt ideologisk, sier Sørbø.

Det er Vårt Land som skriver dette.