Pippi og Nancy Drew står seg skuffende godt, mener Nina Méd. Hun lette etter heltinner i 100 nye norske barnebøker. Der fant hun tre. – Forfatterne må våkne opp og se hvilken verden vi lever. Jenter trenger flere gode heltinner, sier litteraturkritiker og masterstudent Nina Méd.

Hun har studert hundre norske barneboktitler fra 2001 til 2005, og resultatet er nokså kjønnskonservativt:

– Jentene skildres ofte innenfor sitt eget følelesesunivers som de ikke klarer å trenge ut av. Det er hverdagsrealisme med følelser i fokus. Men bøkene jeg leste var også fra fantasysjangeren, og der forventer man et oppned-univers, og potensielt sterke kvinner. Jeg fant noen heltinneemner der, men de var ofte et offer for bokens dramaturgi, og dermed diskvalifiserte, sier litteraturstudenten.

 Må sprenge rammer

Nina Méd opererer med nokså strenge heltinnekriterier.

– Hun må være hovedperson i boken, styre handlingen og sin egen skjebne. Dessuten må hun gjennomføre en dåd, etter klassiske heltedådsprinispper. Det dreier seg ofte om å redde noe, eller noen, eller har en avgjørende innvirkning på noens liv. I tillegg må man ha et grenseoverskridende potensial, det holder altså ikke bare å være en sterk jente, presiserer litteraturkritikeren.

Nina Med er opptatt av hvordan heltinnefraværet påvirker litteraturen.

– De første bøkene vi leser gjør dype og viktige inntrykk. Disse bøkene er viktige for hvordan vi strukturer vår oppfattelse av verden, og de har potensial til å påvirke vårt forhold til litteratur resten av livet. Derfor er det viktig å bli introdusert for det i utgangspunktet enkle faktum at det kan eksistere heltinner i litteraturen – og dermed i det virkelige livet.

Få litterære mødre

– Hvilke konsekvenser får det at heltinnene er så fraværende i ny norsk ungdomslitteratur?

– Jenter trenger identifikasjonsfigurer på vei inn i en ny verden. Vi ser jo hvor viktig Pippi Langstrømpe og Nancy Drew har vært. Foreldre har kommet til meg for å spørre etter slike bøker, men det finnes nedslående få gode jentekarakterer i bøkene, sier Nina Méd.

Hun tror unge jenter vil ha bruk for «et eget rom» i litteraturen, de vil trenge bøker som fremstiller jenter som kan handle i kraft av å være et selvstendig subjekt, og som kan oppleve å bli skildret først og fremst som mennesker, ikke som kjønn.

Hennes forskningsmateriale viser dessuten at guttene er spredt utover et større sjangermateriale: humor, fantasy og historiske romaner. Jenter begrenses til det hverdagsrealistiske og til fantasy-litteraturen

– Men vi tenker jo at litteraturen skal ligge foran, her virket den sidrumpet?

– Heltinnene har ikke så mange litterære mødre. Pippi og Nancy står seg skuffende godt. Det er ikke mange forbilder eller arvtakere, det blir en ond sirkel. Men det er 2005, og vi burde ha større forventninger, fastslår Nina Méd.

Gutter trenger antihelter

Kritikeren er dessuten opptatt av at guttebøkene trenger flere antihelter. Historier om gutter som tillater seg å være underlegne.

– Suksessen med den litt engstelige Svein i «Svein og rotta»-bøkene og den minst like forsiktige Markus i Klaus Hagerups «Markus-serie», er gode eksempler på dette. Samtidig finnes det nok av eksempler på at utviklingen også går den andre veien. For eksempel den nye serien «Den unge Bond», en litterær barneversjon av James Bond. Den er et overtydelig bevis på at det stilles stadig større krav til dagens unge guttegenerasjon for å representere tradisjonell maskulinitet.

Det er Bergens Tidende som skriver dette