? Nynorsknormeringen i den moderne Norge befinner seg i et dilemma, sier Svein M. Sirnes, lektor ved Hafstad videregående skole i Førde.

? Enten kan man kjempe for de klassiske idealene etter Ivar Aasen, og dermed blir nynorsken opphøyd, vakker og verdig. Men da blir den også et elitespråk, som er vanskelig å lære. Eller man kan gjøre som Språkrådet, det vil si å åpne portene på gløtt for folkelig talemål og bokmål med alt hva det fører med seg av dansk og tysk styggedom. Men så havner man i en ormegård av spørsmål, og ingen kan holde orden på regelverket.

Klassekampen har den siste uka skrevet om såkalte «nynorskkonvertitter» – i Norsk Målungdom består hele det nye sentralstyret av folk som har skiftet skriftspråk fra bokmål til nynorsk. Også flere forfattere, som Carl Frode Tiller, intervjuet i Klassekampen tirsdag, bruker nynorsk som «kunstspråk». Noen nynorskskribenter, deriblant Klassekampens kommentator Anne Viken, mener konvertittene bidrar til å gjøre nynorsken til et unaturlig og konservativt elitemål, fjernt fra dagligspråket – og fjernt fra bokmål.

Elevundersøkelse

Sirnes har utført en undersøkelse blant elever ved skolen han jobber. I undersøkelsen har elevene besvart spørsmål om hvilke ord og former i et utvalg nynorsksetninger som faller dem mest naturlige i skrift. Det viste seg at gjennomsnittseleven i over halvparten av tilfellene foretrakk den mer bokmålsnære varianten.

Undersøkelsen har skapt debatt, blant annet i Bergens Tidende, der Ottar Grepstad, leder for Ivar Aasen-tunet, kritiserer undersøkelsen for å være utformet i nynorskens disfavør. Han skriver blant annet:

«Det er ikkje uvanleg med tre timars forsinkelse på denne ruta blir på nynorsk i denne undersøkinga til Det er ikkje uvanleg med tre timars forseinking på denne ruta. Er dette typisk og god nynorsk stilføring? I munnleg språkbruk ville jo dei fleste seie noko slikt som at Det er ikkje uvanleg at bussen er tre timar forseinka.

– Grepstad har et poeng i det at det å skrive nynorsk er mer enn å bytte ut ett og annet bokmålsord, sier Sirnes.

– Men innvendingen hans rokker ikke ved hovedpoenget, som er at mange av de elevene som bruker nynorsk som hovedmål i dag, ikke føler seg hjemme i nynorsknormalen.

Sirnes legger til at han mener å ha funnet belegg for at alle setningene i undersøkelsen er i dagligdags bruk, både de med tradisjonelle, normrette nynorske ord og former, samt de med bokmålsnære varianter, og hevder at setningsbygning som er typisk for bokmål også i stadig større grad blir brukt i nynorsk.

– Det vi trenger å ta opp er den stadig større avstanden mellom den praktiske bruken av språket og den språknormen vi lærer bort i skolen, mener Sirnes.

– I tvil

Finn-Erik Vinje, riksmålsmann og språkprofessor ved Universitetet i Oslo, er enig.

– Selv i de regionene hvor nynorsken står sterkest, velger stadig flere de formene som svarer til bokmål eller sitt eget talemål. Det er i og for seg ikke oppsiktsvekkende, men burde mane til betydelig ettertanke hos generalene i målrørsla. Den typen purisme som har dominert deler av nynorskleiren, blir stadig vanskeligere å forsvare. Man bør få skrive mest mulig likt slik man prater.

– Jeg har gode nynorskinger til venner som sier de vil gå under med flagget til topps. Men sier man det, har man allerede akseptert et nederlag.

Hege Myklebust, leder i Noregs Mållag, etterlyser en avklaring av grunnlaget for undersøkelsen på Hafstad videregående skole.

– Det går ikke fram om elevene er blitt spurt om hva de ville sagt eller hva de ville skrevet. Det at elever som har nynorsk som hovedmål på skolen blir påvirket av bokmål, er ikke overraskende, sier hun.

Hun er dessuten skeptisk til påstander framsatt av journalist Anne Viken i lørdagens Klassekampen.

– Jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på at de såkalte nynorskkovertittene bruker et mindre bokmålsnært nynorsk. Og jeg kan ikke se at de skriver så tradisjonelt at det utgjør et problem. Jeg tror dessuten at det er tilfeldig at alle i det nye styret til Norsk Målungdom er nynorskkonvertitter.

– Kan det tenkes at konvertittene, når de engang har tatt seg bryet med å legge om til nynorsk, velger å gå lenger unna bokmål enn, hva skal man kalle dem, ektefødte nynorskinger?

– Det kan godt tenkes, kanskje særlig i en periode rett etter man har bytta. Men jeg savner fortsatt skikkelig dokumentasjon.

– Er det ikke et poeng ved nynorsken at den skal være nært knyttet opp mot norsk talemål og dialekter? Hva da hvis dialektene endrer seg i retning bokmål?

– Så kan man spørre: Hva betyr det? Det er ikke meningen at alle skal skrive akkurat slik de snakker. Slik er det ikke på bokmål heller.

Det er Klassekampen som skriver dette.