Litteraturkritikere har en konservativ forståelse av håndverk i litteraturen, mener svenske Martina Lowden og Elise Karlsson. Nå inviterer de til kunnskapsjakt og debatt. Tidlig på 1980-tallet skrev svenske Alf Henrikson et oppslagsverk som ble flittig brukt: «Verskonstens ABC».
Nå blir han utfordret av Martina Lowden og Elise Karlsson. Som gjesteredaktører i det tradisjonsrike og anerkjente tidsskriftet Lyrikvännen har de lagd sitt eget oppslagsverk med samme navn.
I forordet går de i strupen på Henrikson: «Den var ikke nøytral […] Det var: æsj, moderne poesi er bare pretensiøse typografiske opppstillinger, ingen som har hørt den husker den etterpå, takke meg til de game gode rytmene.»
Selv inkluderer Lowden og Karlsson virkemidler og sjangre fra høyst ulike tidsepoker med samme interesse og energi i sitt oppslagsverk. Man kan sjekke hva collage/cut up-dikt er, undersøke hva Spam Poetry skal bety, eller lese om sjangeren dokudikt.
Tidsskriftet inviterer både til kunnskapsjakt og debatt, for Lowden og Karlsson reagerer på at kunnskapen om virkemidler i litteraturen tas vare på av konservative krefter.
Konservativt
– Framfor alt har definisjonen av håndverk i poesien vært konservativ og snever. Det er åpenbart at poetisk håndverk kan være mange ting, det fokuserer vi på i vårt eget «Verskonstens ABC» – vi ser på både sonetter og collage som ulike former for håndverk, sier Elise Karlsson.
Lowden peker på at det finnes en konservativ leir blant litteraturkritikere i Sverige:
– De etterlyser håndverk i poesien og sier fra dersom samtidspoesi «mangler» form. Da klager de over at nå for tiden skrives det bare poesi for å gjøre opprør mot poesiens lover, noe jeg for min del tror man var ferdig med tidlig under modernismen. Men det et er like vanlig at samme kritiker, når de først finner en diktsamling som virkelig arbeider mye med form, kritiserer diktene for å bare være ordlek og språkspill, sier Lowden oppgitt.
Lowden selv sto for en av Sveriges mest omtalte bøker i fjor med den 600 sider lange debutboka «Allt» på forlaget Modernista, der Karlsson er redaktør. Sammen har de startet det internettbaserte O-tidsskrift.
Kunnskapsjakt
I sin ABC understreker Lowden og Karlsson at de selv satte seg fore å lære noe. Men allerede under «A» havner de i trøbbel, når de skal diskutere forskjellen på alliterasjon, anafor og assonans. Til sist sverger en gråtende Elise å aldri lese litteraturvitenskap igjen.
– Mange kritikere påstår at jeg brukte mye alliterasjon i min bok. Men det gjør jeg ikke, jeg jobber med assonans. Og de vet ikke hva det er, selv om de er litteraturkritikere. Det er like irriterende når konservative litteraturkritikere påstår at Fabian Kastners roman «Oneirine», som er bygget opp av setninger fra kanoniske verk, er «tyveri» og «plagiat». Håpet mitt er at folk skal forstå at den såkalt radikale poesien også har sine metoder, som ikke behøver å være vanskeligere å forstå en sonetten. Jeg vil bare at folk skal vite hva de snakker om.
Versemål på nytt
Nå, etter å ha ligget nedfryst i litteraturhistoriske laboratorier i flere tiår, er versmålet tilbake, påstår en skribent i Lowden og Karlssons oppslagsverk.
– Et grep som har vært påtakelig i svensk poesi de siste årene – og det kommer mer av det hele tiden – er bruken av alliterasjon og assonans som poetiske grep. Jeg tror ikke det har blitt brukt så mye halvrim i Norden siden Edda ble skrevet, sier Lowden.
Hun viser til at det bare det seneste året har det kommet flere diktsamlinger i Sverige som kan stå som eksempel på dette. Poeten Lars Mikael Rattaamaa er blant dem som tar i bruk versemål på en ny måte:
– Han bytter versemål på klassiske dikt og gjør sine egne coverversjoner av dem. For eksempel tar han Göran Sonnevies dikt om Vietnam om til heksameter. Og i Malte Perssons nye diktsamling, som betegnende nok heter «Dikter», finnes det mange sonetter.
Karlsson tror på sin side at endringer i forfatterrollen virker inn:
– Jeg tror ikke at det kommer til å innebære en oppvurdering av det tradisjonelle håndverket i poesien. Men jeg tror det har skjedd en oppvurdering av poetenes håndverk, at en poet på et konkret sett arbeider med ord, ideer og føleler, noe som står i motsetning til den romantiske ideen om poeten som gudsbenådet geni som formidler inspirerende ideer.
Verktøy videre
Hvorfor sammenfatte virkemidler og sjangre fra høyst ulike tidsepoker, slik de gjør i tidsskriftet?
– Om man ser på gammel romersk poesi, så finner man collagedikt der også, sier Lowden.
Hun bruker selv poetiske teknikker i sin prosa. Og Elise Karlssons kommende debutroman, er preges også av bevisst håndverk:
– Jeg har planlagt mye og skrevet skjemaer over hva som skal brukes i hvilket kapittel, når høyedpunktet i intrigen skal intreffe, og lignende.
Og det er ingen grunn til å tro at de er ferdige med sine studier. Slik runder de av sitt spesialnummer: «Vi hadde kunnet fortsatt i årevis. Og tja, formodligen er det hva vi kommer til å gjøre. Puss och kram».