av Lise Männikkö

Fra ”protokollen” 29.september 1947: Det ble lagt fram lovforslag utarbeidet av lagdommer Lødrup. (Gift med Evi Bøgenæs) Etter få forandringer ble de enstemmig vedtatt.

Ved stiftelsen hadde Ungdommens forfatterlag følgende formål: Å verne og fremme norsk barne-og ungdomslitteratur og ivareta forfatternes tarv.

Disse kunne bli medlem: Forfattere som hadde utgitt minst to bøker. Kontingenten var kroner 10 pr år eller 100 kroner en gang for alle. På høstmøtet i 1951 vedtas en paragraf 5 som et tillegg i lovene: En litterær komité på  3 medlemmer og 3 varamenn velges på høstmøtet. Hvert annet år går 2 og 1 ut.
På medlemsmøtet i november 1961 møtte 18 medlemmer i Villa Granberg på Drammensveien. Der ble det fastsatt å utvide opptaksparagrafen til også å omfatte hørespillforfattere. Loven fikk 16.mars 1962 denne ordlyd:

Følgende kan bli medlem:

1. Forfattere som har gitt ut minst to bøker.

2. Kvalifiserte forfattere av originalt stoff til bruk for ungdomsprogrammer for radio, fjernsyn og teater.

Loven revideres i 1973. Bøkene må være ”av skjønnlitterær art.” Forfattere av tilsvarende originalt stoff til bruk for barne-og ungdomprogrammer for radio , fjernsyn og teater opptas på grunnlag av innsendte manuskripter. Dessuten kom det til et punkt 3: Medlemmer av Den norske Forfatterforening som har skrevet en barnebok eller ungdomsbok eller tilsvarende originalt stoff for radio/fjernsyn/teater kan bli medlem.

Februar 1980 ble igjen loven endret. Og nå er endringene mer omfattende. Ungdomslitteraturens forfatterlag er blitt fagforening.

Kapitel l: Ungdomslitteraturens forfatterlag har til formål å ivareta norske barnebokforfatters faglige og økonomiske interesser.

Dette innebærer at laget skal ta seg av følgende oppgaver:

a)      forsvare opphavsretten.

b)      slutte avtaler som gir barnebokforfatterne sosial og økonomisk trygghet.

c)      forsvare ytringsfriheten.

d)     verne om forfatternes ideelle rett. (jfr. Åndsverksloven)

e)      hjelpe og beskytte de forfattere som gjennom sitt yrke kommer i konflikt med myndigheter eller lignende.

 

Videre fastslås det at laget skal ivareta alle barnebokforfatters interesser faglig og økonomisk, ikke bare de som er medlemmer.

Kapitel 2 gjelder medlemskap: Forfattere kan bli medlem av laget når de har gitt ut minst to barne -og ungdomsbøker på norsk(eller samisk) som holder kunstnerisk mål. (Min utheving) ULFs litterære råd kan i spesielle tilfeller også legge en søkers andre litterære arbeider til grunn for vurderingen.

Siden er disse statuttene i det vesentlige blitt stående, men er endret noe i 1985, 1990, 1991, 1993 og 1997. Fra 1985 avgjøres medlemskap utelukkende på grunnlag av minst to bøker som holder kunstnerisk mål.

Årsmeldingene forteller også om forslag som ikke førte til forandringer, og som det helt sikkert var heftig diskusjon om.

I 1987 hadde et samarbeidsutvalg med representanter fra NO, NDF, DnF og ULF jobbet for å kartlegge problemområdene i sammenheng med en eventuell sammenslåing av de fire skjønnlitterære skribentorganisasjonene. Utvalget la fram ulike potensielle samarbeidsformer for de fire, mulighetene for en felles forening var bare ett av forslagene.

For øvrig var viktig modernisering på trappene dette året: Innføring av data.

I 1992 var det et forslag om ankenemd til det litterære råds avgjørelser om medlemskap- ”Andre steder i samfunnet er det et prinsipp at den enkelte borger skal kunne få prøvet en avgjørelse om sin person og sak for mer enn en person”, argumenteres det blant annet fra forslagsstiller. Som foreslår konkret en ankenemd bestående av ULFs sittende leder, den tidligere lederen av rådet, eller et annet medlem av rådet i forrige periode, samt et medlem som det sittende råd utpeker. Adgangen til å anke bør kun omfatte de avgjørelser som er bygget på skjønn, det vil si genrevalg og litterær kvalitet.

Forslaget ble ikke vedtatt. 

Det er altså ti år siden statuttene gjennomgikk vesentlige endringer. Årsmøtet i jubileumsåret gikk heller ikke inn for noen endring. Men debatten fortsetter, og ser vi på historien, kan vi vel gå ut fra at det vil skje endringer igjen.