– Ved å undersøke alle ordene elevene staver, både ord med stavefeil og ord uten, vil vi få et klarere bilde av elevenes funksjonelle staveferdighet, sier forsker Astrid Skaathun på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
I avhandlingen «Staveferdigheit. Ei undersøking av stavetileigning i norsk barneskole» har Skaathun sett nærmere på hvordan elever i norsk barneskole tilegner seg staveferdigheter.
Studerte skolestiler
Skaathun har studert staving som ferdighet, som system, som prosess og som utvikling gjennom å følge 26 elever ved en norsk bydelsskole fra første til og med sjette klasse.
I begynnelsen av fjerde klasse gikk elevene gjennom en rekke tester. De fikk blant annet en nonverbal evneprøve, tre leseprøver og to navngivingsprøver, der de skulle navngi tall og bokstaver.
I tillegg brukte Skaathun skolestiler i sin undersøkelse. I skolestilene fikk elevene muligheten til å skrive ord som de selv hadde et forhold til.
Utvikling over tid
I avhandlingen presenterer Skaathun flere interessante funn. Hun viser blant annet at staveferdigheten hos elevene utviklet seg gjennom hele barneskolen, og at det var de elevene som skrev de lengste tekstene som stavet mest korrekt i hennes studie.
– I motsetning til en rekke tidligere undersøkelser er det lite i materialet som støtter hypotesen om at stavetilegningen i utvalget har pågått som en stadiebasert utviklingssekvens, sier Skaathun, som også fant at staveutviklingen til elevene langt på vei syntes å være bestemt etter bare et års opplæring i barneskolen.
– Det var også spennende å se på likheter mellom vanlig talespråktilegning og det å lære å stave. Tidligere undersøkelser om talespråktilegning viser at barn raskt lærer de ordene de må bruke ofte, som «og», «for» og «men», sier hun og forklarer:
– De fungerer som et slags lim i språket. Det ser dermed ut til at barna lærer å stave disse ordene uten å gå veien om det alfabetiske, forklarer hun.
IQ og staving
Dataene til Skaathun viser en klarere sammenheng mellom IQ og staving enn hva tidligere undersøkelser har påvist mellom ordgjenkjenning og IQ.
– Dette er funn som tyder på at staveferdighet stiller større krav til bevisst overvåking og styring enn hva som er tilfelle med ordgjenkjenning, sier hun.
– I så fall vil staving i mindre grad enn ordavkoding kunne sees på som en teknisk ferdighet.
Sentral ferdighet
Ifølge Skaathun blir det å uttrykke seg skriftlig stadig viktigere i grunnskolen. Hun mener det er avgjørende at vi forstår hvordan barn går løs på skriveoppgavene de får.
– Staving er en fundamental del av det å uttrykke seg skriftlig. Elever som strever med staving, vil ofte rette mindre oppmerksomhet mot hvordan de skriftlig kan formulere ideene sine, konstaterer hun.