I dag hadde Astrid Lindgren fylt 100 år. Norske forfattere hyller den folkekjære barnebokforfatteren, som til tross for sine litterære prestasjoner aldri fikk noen nobelpris.
Dagsavisen har laget denne enqueten i forbindelse med dagen

Vi spurte en rekke forfattere og forlagsfolk om deres forhold til Lindgren med følgende spørsmål:

1) Hva slags forhold har du til Astrid Lindgren?
2) Hva er favorittboka di?
3) Pippi eller Emil?
4) Burde Lindgren fått Nobelprisen i litteratur?

Forfatter Ebba Haslund

1) – Lindgren er en viktig del av den litterære bakgrunnen til både mine barn og barnebarn. Hun har vært en pioner på mange måter, både som engasjert forfatter og menneske har hun betydd mye for oss alle.

2) – Den berømmelige første Pippi-boken, fordi den var en ren revolusjon. Og «Brødrene Løvehjerte», fordi hun ikke viker tilbake for å skildre de mørke sidene av livet og døden, selv om hun skriver for barn.

3) – Pippi.

4 – Jeg er ikke sikker, det er så mange, ikke minst kvinnelige forfattere, som er forbigått der.

Forfatter Endre Lund Eriksen:

1) – Jeg setter henne veldig høyt, og har bare blitt en større fan etter at jeg leste bøkene på ny som voksen og så hvor gode og sterke historiene hennes er.

2) – «Ronja Røverdatter», på grunn av hovedpersonen. Jeg vet ikke jeg om jeg ville bli sammen med henne eller bli som henne da jeg var liten. Hun er rampete og uredd og oppsøker farer for å lære seg å takle dem.

3) – Pippi. Jeg synes ikke det er Lindgrens beste bøker, men karakteren er et paradigmeskifte innen barnelitteraturen.

4) – Ja, selvfølgelig.

Forfatter Jo Nesbø:

1) – Jeg vokste opp med en mor som var bibliotekar, så hjemme hos oss var det mye Lindgren.

2) – «Brødrene Løvehjerte» gjorde dypt inntrykk, fordi det er en mørk historie som fortalte om døden, uten å ufarliggjøre den, i en tid av livet der døden fortonte seg som noe skummelt og mørkt og veldig tabu.

3) – Jeg pleier ikke svare på sånne konstruerte spørsmål.

4) – Da må du nesten fortelle meg hvem av dem som har fått den som ikke skulle fått den.

Forfatter Ingvild Rishøi:

1) – Den første boka jeg fikk velge i Bokormen, var «Marikken og Junibakkens Pims», og siden da har jeg lest mye. Vi leser faktisk mye Lindgren i barnehagen også. Det er oppmuntrende fordi det viser at kvalitet overlever.

2) – Marikken-bøkene. Jeg var så forelsket i nabogutten Abbe: Faktisk tror jeg at jeg er litt forelsket i han ennå.

3) – Emil.

4) – Det veit jeg ikke noe om. Jeg har lest så innmari få nobelprisvinnere.

Forfatter Sigbjørn Mostue

1) – Som alle andre, leste jeg flere av bøkene gang på gang som liten. Hun har et veldig godt språk, og skriver hundre prosent på barnas premisser. Barneskikkelsene hennes er totalt uforutsigbare og veldig levende, det tror jeg at både barn og voksne liker å lese om.

2) – Favoritten da jeg var liten var Emil. Tror nok mest jeg ble imponert: Han var ikke akkurat noe forbilde, men det var så kostelig lesning. Jeg moret meg glugg i hjel av de bøkene.

3) – Emil. Begge er totalt uforutsigbare, men det er et eller annet med den gutten som bare vil det gode, men som det går galt for, som gjør at jeg har stor sympati for han.

4) – Ja, det hadde vært veldig fortjent, og sannsynligvis godt for Nobelprisen også.

Forfatter og forlagsredaktør Geir Gulliksen

1) – Jeg har vokst opp med henne som alle andre, men fikk først et bevisst forhold til henne da jeg begynte å lese for mine unger.

2) – «Mio min Mio» er en utrolig god bok, med et aspekt jeg alltid har lurt på. I slutten ender jo hovedpersonen opp på den samme benken som han startet, i en like trøstesløs verden som den han befant seg i i begynnelsen. Det er en dristig ting å gjøre, og det viser hennes storhet. Hun tør å peke på avgrunnen mellom et liv som er forferdelig og den fantastiske tankekraften barn besitter.

3) – For min del ingen av dem. Kan jeg heller si Lotta? Hun er den tøffeste ungen jeg vet om.

4) – Det er mange som ikke har fått den som burde det, men blant dem står hun høyt på listen.

Forfatter Unni Lindell

1) – Den første Pippi-boken var den første jeg leste alene. Det var en rar leseropplevelse. Jeg elsket jo bøken, men jeg tenkte samtidig at dette kunne jeg gjort bedre sjøl. Det høres sikkert arrogant tenkt ut av en syv år gammel jente, men det viser i det minste at forfatterambisjonene var der og at jeg leste analyserende allerede da.

2 og 3) – Det er «Pippi Langstrømpe», helt klart. Det er den mest spesielle serien, og historien er heftige greier også i dag.

4) – Ikke nødvendigvis. Jeg vet ikke om hun skrev Nobel-litteratur: Med tanke på språk og litterære kvaliteter så tror jeg ikke det, så jeg er dessverre nødt til å si nei.

Forfatter Anne B. Ragde

1) – Hun er en av de forfatterne som har preget meg mest, ettersom du husker det du leser som barn hele livet.

2) – Alle Pippi-bøkene.

3) – Pippi, utvilsomt, hun er sterk og tøff, og har hest og ape i stua. My kinda woman!

4) – Utvilsomt. Hun hadde kunstnerisk mot så det holder, og mange av bøkene er kontroversielle og med litterære kvaliteter. Men barnelitteraturen er dessverre alltid blitt stemoderlig behandlet. Det er synd, siden det er den litteraturen som preger deg hele livet.

Forfatter Arne Svingen

1) – Sammen med Roald Dahl er hun en av de forfatterne som har betydd mest for meg, nettopp fordi det du leser som barn er det du husker hele livet.

2) – «Brødrene Løvehjerte». Jeg er betatt av det fantasifulle, de mange påfunnene og kanskje spesielt utforskningen av de mørke sidene i boken.

3) – Helt klart Emil, en identitet de fleste gutter kjenner seg igjen i. Jeg kjente meg i hvert fall veldig igjen, selv om Emil vokser opp på landet og jeg vokser opp i byen.

4) – Helt klart. Grunnen er nok at barnelitteratur ikke har samme status innen det litterære akademia som annen litteratur. Den blir behandlet som andrerangs.

Redaktør og forfatter Cathrine Sandnes

1) – Hun skapte jo Pippi, verdens sterkeste jente. Det gjorde et enormt inntrykk på meg som barn.

2) – Litterært er det «Brødrene Løvehjerte». Men sentimentalt er det «Rasmus på loffen», som jeg leste som barn. Jeg har ikke tort å lese den igjen i frykt for å bli skuffet og ser med skrekkblandet fryd fram til å lese den for mine egne barn.

3) – Pippi. Jeg blir sjokkert når jeg treffer voksne, fornuftige damer som identifiserer seg med Annika. Jeg hadde identifisert meg med apen hennes før Annika. Emil er søt, men ærlig talt hvor mange ganger må du stikke hodet i suppebollen før du skjønner at det ikke er så lurt? Nei, der identifiserer jeg meg mer med faren hans.

4) – Astrid Lindgren er helt åpenbart forbigått. Selv om hennes litterære kvalitet er meget ujevn, er hun banebrytende innenfor begrepet barnelitteratur, som med «Brødrene Løvehjerte».