I Norge er svært mange barn enebarn med skilte foreldre. Hverdagen er skummel, voksne er rare og teite, og gutter må ha hjelp av jenter. Mandag er det klart for Den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen i Stavanger. Forfatter og sosiolog Sverre Henmo har i den anledning sett på hvilket samfunn som gjenspeiles i norsk litteratur for de yngre.

– Hvis jeg kom fra et annet land og skulle lese meg til kunnskap om det norske samfunn via disse bøkene, ville jeg fått inntrykk av at det er veldig dramatisk å vokse opp her, sier Henmo til NTB.

De fleste bøkene handler om et Norge i dag, et sted der det er en selvfølge at alle har mobiltelefon og PC, uten at det ses på som ekstravagant.

– De fleste er seg selv nok i disse bøkene. Miljøvern er for eksempel ikke et tema som dukker opp ofte. Det går sjelden fram hvor rike eller fattige hovedpersonene er, og gjør de det, har de som oftest dårlig råd.

Farlig å forelske seg

I litteraturens Norge er de fleste barna enebarn, mange bor med bare én forelder. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser derimot at 75 prosent av norske barn mellom 0 og 17 år bor sammen med begge foreldrene og at bare 18 prosent er enebarn.

– Det er mye handling i bøkene, barna er ofte redde for det skumle som skjer, og foreldrene er fraværende. De fleste voksne framstilles som ganske teite eller rare. Men eldre mennesker er til gjengjeld veldig kloke, sier Henmo.

Denne forkjærlighet for den kloke eldre som støtte i hverdagen, er forholdsvis ny.

– Det kan se ut som de gamle plutselig har noe å by på igjen, sier Henmo.

Historiene dreier seg ofte om gutter som har problemer og blir handlingslammet, men ved hjelp av jenter ordner det seg til slutt.

Når barn i bøkenes Norge blir opptatt av det annet kjønn er de vanligvis bare litt forelsket.

– De gangene de blir ordentlig forelsket går det stort sett skikkelig galt, sier Henmo.

Flest gutter

Henmo finner det interessant at det er flest bøker om gutter, enda det er like mange kvinnelige som mannlige forfattere.

– Kvinner skriver både om begge kjønn, mens menn skriver mest om gutter. Det kan være fordi forfatterne trolig når flere lesere ved å skrive om gutter. Vi vet nemlig at gutter leser bøker om gutter, mens jenter leser om både jenter og gutter, sier sosiologen.

Hvorfor personene i bøkene blir som de blir, har han ingen fasitsvar på.

– Det vi må huske er at bøkene er skrevet av folk som vokste opp for rundt 30 år siden, selv om handlingen er lagt til nåtiden. Det har nok en del å si, mener Henmo.

Han tror også at mangelen på rike hovedpersoner gjenspeiler forfatterens referanserammer:

– Det er ikke en spesielt formuende yrkesgruppe.

Få innvandrere

Forfatteres mangel på og kjennskap til hvordan det er å vokse opp i dag, er kanskje en årsak til at det er svært få innvandrere i bøkene.

– De forekommer bare unntaksvis, og da er de enten bare med på illustrasjoner i bildebøkene eller så er de noens venn, sier Henmo.

Dette er en tendens som bekreftes av leder Karin Beate Vold ved Norsk barnebokinstitutt.

– Vi avbilder iblant det flerkulturelle samfunnet i Norge, men uten å gå det i dybden, sier Vold.

I realiteten utgjorde innvandrere 9 prosent av folkemengden 0-17 år per 1. januar 2007. De fleste innvandrerbarn har bakgrunn fra Pakistan, Somalia og Irak. (ANB-NTB)