av Gerhard Stoltz

En gang i forrige århundre ga jeg ut en bok som het KONTROLLØREN – en sak på omtrent 70 sider i format 21 x 25 cm (hxb), trykket i farger med helsides illustrasjoner med innmonterte diktstykker, og utgitt på Eide forlag. Med andre ord, noe såpass eksotisk som en ”billedbok for voksne”.

(Copyright i boken sier at året var 1977. Det hadde selvfølgelig vært kjekt å være såpass til pionér, men den tastefeilen ville nok blitt vanskelig å forsvare. Utgivelsesåret var 1997.)

Jeg hadde publisert en del dikt og tekster, samt gitt ut to bøker rundt 1970, men hadde fra begynnelsen av 70-tallet i det alt vesentlige operert som billedkunstner, også etter hvert med en del illustrasjoner til bøker av Einar Økland.

Omkring 1990 begynte jeg å skrive igjen, og gjennom første halvdel av 90-tallet ga jeg ut både poesi og prosa, noe for barn, noe for voksne og noe for hvemsomhelst – uten unntak med en eller annen for for billedfølge. Det er min enkle overbevisning at man ved å samspille (eller for den saks skyld ”motspille”) tekst og bilder, kan kaste inn noen flere faktorer i likningen, og dermed i det minste gjøre opplevelsen bredere, mere sammensatt. I heldige fall kan man dessuten kanskje oppnå noen av disse berømmelige synergieffektene, som enhver fusjon etter sigende skal føre med seg.

Illustrasjonene ble alltid laget på tradisjonelt vis – tegninger og malerier, skannet eller avfotografert og behandlet gjennom vanlige reproteknikker til trykkplater.

Dette ble etterhvert mer og mer håpløst – det kostet simpelthen atskillig mer enn det smakte. Og en av grunnene til det var alle de pengene som (rimelig nok) måtte legges igjen hos fotografene og på reproanstaltene. Så enten måtte man gå inn for å produsere bestselgere (og det er jo ikke noe moro), eller så måtte man subsidiere sin egen hang til illustrasjoner gjennom å levere dem mer eller mindre kostnadsfritt (heller ikke særlig moro). Og det sier seg selv at eksperimentelt pregete bøker i fullt fargetrykk (les: ”billedbøker for voksne”) rett og slett ikke var aktuelt – uansett hvor moro det kunne vært. Ikke en gang et vennligsinnet forlag som Eide ville hive så mye penger ut av vinduet.

Jeg har i grunnen alltid irritert meg litt over denne trauste inndelingen, hvor skjønnlitteratur som har illlustrasjoner er barnebøker, og det som er for voksne er billedfritt. Det er da ofte en hel del å hente ”utenfor boksene”?

Poesi, tonsatt med billedmateriale? En utstilling til å ha i bokhyllen, med innlagte tekster? Eller noe et sted i mellom, som ingen riktig har sett før?

'A man climbs a mountain because it is there; a man makes a work of art because it is not there.’

Utviklingen av digitale verktøy var midt på 90-tallet kommet såpass langt, at det var mulig å rasjonalisere fremstillingen av trykksaker betraktelig. Og hvis illustratørforfatteren behersker verktøyet, kan hun eller han levere ferdig digitale filer til trykkeriet, og dermed spare penger (avfotografering, reproarbeid, montering), tid, frustrasjon (diskusjoner med folk på andre planeter), og dessuten tilpasse tekst og bilde helt etter eget hode, i en løpende arbeidsprosess.

Hvem vet, kanskje kunne man til og med lage ”billedbøker for voksne”? Til akseptabel kostnad, både når det gjaldt tid og penger?

Hvis man først skriver dikt, så ligger det som regel en del tekstfragmenter i skuffen og venter på bedre tider. Jeg fant frem en passelig mengde, bygget dem sammen til ett langt dikt (dog med rimelig korte strofer) i 7 deler, og gikk i gang.

Det var omtrent så spennede og moro som jeg hadde forestilt meg (og, kanskje ikke så forbausende, noe mere arbeidskrevende!), og i august var jeg kommet omtrent 2/3 ut i arbeidet.

Så begynte ting å gå galt.

En sensommerdag slo lynet ned ett eller annet sted på vestlandet og langs uransakelige veier snek det seg en overspenning eller noe sånt derfra og inn i Mac’en, der hovedkortet ble stekt. Backup? Joda, midt i juli en gang…..

Nåvel, selv om det er kjedelig å tegne om igjen noe man har tegnet før, hva gjør man ikke for å bli pionér innenfor feltet ”billedbøker for voksne”? Dessuten hadde jeg høyst sannsynlig et forskudd jeg skulle gjøre opp for.

Deretter gikk det helt fint fram til ferdige digitale orginaler. Postscriptfiler av enkeltsider ble levert trykkeriet, som la det hele ut og laget trykkplater uten noen form for problemer. Trykkpressen gikk og resultatet så fint ut. Paller med ferdigtrykte ark ble sendt bokbinderen, og returnert som ferdig innbundne bøker. Problemet var bare at montøren hos trykkeriet hadde lagt sidene feil vei i forhold til fiberretningen i papiret, slik at samtlige eksemplarer hadde noen ganske uspiselige bulker inne ved ryggen, der de var brettet for binding.

 

Etter en del diskusjoner mellom forlag og trykkeri, endte det med at trykkeriet måtte koste nytrykk og ny innbinding. Men de hadde tydeligvis en del andre jobber de prioriterte…..

Enden på visen ble at boken nådde bokhandlerne 22. desember. Så i tillegg til å være pionér på gjennomillustrerte diktsykluser for voksne, så kan jeg trolig skryte av å være blant de som har tøyet begrepet ”bokhøst” aller lengst.

Nå var det neppe dette som gjorde at ”KONTROLLØREN” ikke ble noen salgssuksess, men det hjalp vel heller ikke på oppmerksomheten og salgstallene. Da naturligvis under forutsetning av at kritikerkorpset i det hele tatt hadde turt å mene noe om en tvers igjennom billedlagt diktsamling.

For meg var imidlertid eksperimentet ganske vellykket. Hele prosessen forløp (med unntak av vårherres og trykkeriets innblanding) omtrent som beregnet, og det var tilfredsstillende å kunne arbeide sammen tekst og illustrasjoner på denne måten – i sanntid. Og selv om man ikke blir rik av å lage billedbøker for voksne, så trengte jeg i alle fall ikke ta opp lån for å få boken produsert.

Jeg hadde glede (og sikkert også noe nytte) av å vandre litt rundt i ny teknologi (nye innsatser – nye gevinster) og fikk vel også bekreftet min idé om at man kunne balansere bilde og tekst litt mere jevnbyrdig enn det som ofte var tilfellet i bøker – at det gikk an å lage noe som på samme tid var en diktsamling med utvidete opplevelsesmuligheter, og en utstilling til å ha i bokhyllen.

 

Og at i den grad man klarte å lage noe som ble liggende akkurat på vippepunktet mellom disse to, så ville også denne balansekunsten tilføre sluttproduktet en unik åpenhet og usikkerhet som i seg selv var noe helt annet enn begge de to komponentene – dikt og bilde – kunne klare på egen hånd.

Restopplaget er gått til de evge bokmarker, men om noen skulle være nysgjerrige nok, så ligger det en del sider på www.gstoltz.no.

Illustasjon fra boka. Copyright Gerhard Stoltz

Illustrasjon hentet fra boka. Copyright Gerhard Stoltz.