Marianne Viermyr har som representant for NBU (Norske barne- og undomsbokforfattere) vært på et fem dagers besøk hos Fundación Libros para Niños (Stiftelsen Bøker ut til barna) i Nicaragua.
Stiftelsen har de siste 15 årene nedlagt et stort arbeide for å skaffe illustrerte barnebøker (bildebøker) på spansk til barn i Nicaragua. Bøkene er blitt distribuert til egne barnebibliotek, drevet av stiftelsen. Barn kan gå til barnebibliotekene, som finnes i tettsteder nær Managua og i landsbyer rundt om i landet, og lese/låne bøker. (Nicaragua har ingen ordning med folkebibliotek hvor folk kan låne bøker).Marianne Viermyr har som representant for NBU (Norske barne- og undomsbokforfattere) vært på et fem dagers besøk hos Fundación Libros para Niños (Stiftelsen Bøker ut til barna) i Nicaragua.
Stiftelsen har de siste 15 årene nedlagt et stort arbeide for å skaffe illustrerte barnebøker (bildebøker) på spansk til barn i Nicaragua. Bøkene er blitt distribuert til egne barnebibliotek, drevet av stiftelsen. Barn kan gå til barnebibliotekene, som finnes i tettsteder nær Managua og i landsbyer rundt om i landet, og lese/låne bøker. (Nicaragua har ingen ordning med folkebibliotek hvor folk kan låne bøker).
Stiftelsen arrangerer også barnebokfestivaler. Omtrent en gang i måneden reiser folk fra stiftelsen med lastebil full av utstyr ut til en by/landsby. De fyller paviljongen som finnes på den store plassen i enhver by/landsby med hyller fulle av barnebøker. Barn (og voksne) kan komme og lese bøker. Jeg var med Fundación Libros para Niños til Matagalpa en søndag formiddag, sier Marianne Viermyr. Der var det liv og røre! Folk satt og sto. De leste bøker for hverandre og for seg selv. Hver halve time leste en fra stiftelsen en bok høyt. Folk var med for fullt! De lo og akket eller veet seg, alt etter som hvordan historien utviklet seg.
Stiftelsen arrangerer også barnebokfestivaler. Omtrent en gang i måneden reiser folk fra stiftelsen med lastebil full av utstyr ut til en by/landsby. De fyller paviljongen som finnes på den store plassen i enhver by/landsby med hyller fulle av barnebøker. Barn (og voksne) kan komme og lese bøker. Jeg var med Fundación Libros para Niños til Matagalpa en søndag formiddag, sier Marianne Viermyr. Der var det liv og røre! Folk satt og sto. De leste bøker for hverandre og for seg selv. Hver halve time leste en fra stiftelsen en bok høyt. Folk var med for fullt! De lo og akket eller veet seg, alt etter som hvordan historien utviklet seg.
Før 1990 fantes det ikke barnebøker i Nicaragua. Inntil da hadde alt foregått ved muntlig overlevering. Fra 1990-2002 ble det produsert 2-3 barnebøker. De bøkene stiftelsen kjøpte inn for å ha i barnebibliotekene, var produsert i andre spansktalende land. Fra og med 2005 har Fundación Libros para Niños også virket som forlag og produsert sine egne, nicaraguanske barnebøker. Det fantes ikke barnebokforfattere eller –illustatører i Nicaragua da stiftelsen startet bokprosjektet. For å få fram ny, nicaraguansk barnelitteratur, har de lyst ut konkurranser (i aviser og ved oppslag) og fått folk til å skrive (og tegne) for barn. Etter hvert har stiftelsen bygget opp en liten stab av forfatter- og illustratør-spirer som har lyst til å arbeide med barnebøker. Jeg fikk en grundig gjennomgang av alle de 14 bildebøkene stiftelsen til nå har gitt ut og mener at bokproduksjonen er på et forbausende høyt nivå hva angår tekst og bilder, forteller Marianne Viermyr.
Fundación Libros para Niños gjør en glimrende jobb blant barn i Nicaragua.
Barnebibliotekprosjektet, hvor de har opprettet små bibliotek med barnebøker i ulike byer og landsbyer, er en meget god måte å gi barn tilgang til barnelitteratur på. (Nicaragua har ingen ordning med folkebibliotek hvor folk kan låne bøker).
Barnelitteraturfestivalen, hvor de om søndagene skaper blest om barnelitteraturen og fest for folk i byer og landsbyer utover i landet, er et godt innslag i en så godt som bokløs hverdag for både voksne og barn.
Forlagsprosjektet, hvor Libros para Niños står for hele utviklingskjeden, fra og finne fram til folk som vil skrive tekster og illustrere for barn, til å være forlagskonsulenter og produsenter av nicaraguanske bøker for barn, er et svært viktig prosjekt som Libros para Niños har stor ære av. De siste 5 årene har de fått fram og produsert barnelitteratur på et forbausende høyt nivå.
Jeg mener at det Fundación Libros para Niños har fått til både når det gjelder å få barnelitteratur ut til folket, spre glede ved å lage barnebokfestivaler for folk flest, og ved å få fram nye forfattere og illustratører som vil skrive/illustrere bøker for barn er imponerende! sier Marianne Viermyr.
Hvis NBU på noen måte kan støtte nicaraguanske forfattere som vil skrive for barn, vil det være et godt prosjekt.
Jeg mener at flere av bøkene er gode nok til å bli oversatt til norsk, (kanskje med oversetterstøtte fra NORLA?). Det bør ansees som viktig å ha nicaraguanske barnebøker representert blant bøker for norske barn.
Jeg vet at IBBY på barnebokmessen i Bologna hvert år deler ut en pris for barnelitteraturprosjekter i ”den tredje verden,” kalt IBBY- Ashan Reading Promotion Award. Dersom NBU kan bidra ved å informere/fremme/innstille det nicaraguanske prosjektet til en slik pris, er Libros para Niñinos et prosjekt som i høyeste grad ville fortjene en IBBY-pris. Ikke minst vil en IBBY- Ashan Reading Promotion Award bidra til at det viktig arbeidet som blir gjort i Nicaragua blir sett av flere, noe som kanskje i sin til vil få andre til å starte tilsvarende prosjekter i land som er i samme situasjon som Nicaragua. (Stiftelsen har produsert en god video som dokumenterer mye av arbeidet de gjør).