Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad, Ivo de Figueiredo, Johan Harstad og Stian Hole er nominerte til Brageprisen for barne- og ungdomsbøker 2008.
Ersland og Auestad er norminerte for Onkel Arne; Moderne fiskerier. Onkel Arne forteller ofte om ting han opplever på havet. Han kan sitte i stolen hjemme og si noe sånt som:
«Me gjekk i storm, seks døger i strekk.» Eller: «Me har den sveraste nota i Norge.» Eller: «Hemmane! Me fekk øve tusen tonn med sild i nota på eit kast. Kunne ikkje ta med alt!»
Når onkel Arne forteller fra havet, lurer vi andre på om tusen tonn er mye, og om det går an å pumpe fisk?
«Dåke sku visst litt meir om fiskje!» mener onkel Arne. «Dåke sku sett korleis me har det ombord.»
Ivo de Figueiredo er nominert for Støv. En bok om Henrik Wergeland. Et rastløst sinn, et hjerte som slår. Muskler som banker, i hodet utallige tanker. Synet av en utsprunget rose som får tårene til å trille, en dråpe alkohol i det kokende blodet og det renner over, eksploderer som en geysir i den lange kroppen.
Kjærligheten som gjør ham gal. Som driver ham gatelangs for å få et glimt av henne som han elsker, men ikke tør nærme seg. Han ser opp mot himmelen. Sjelen lengter mot det høye, men da natten faller på, vandrer han rundt i fattigstrøket Vaterland der han bor og finner ei tjenestejente som han ligger med. Spruter strålen av kroppsvæske inn i henne, og over dem, over de nakne kroppene på den enkle pikesengen, over de vindskjeve takene i Christianias forsteder sender stjernene sine stråler ned på jorden.
Kanskje er dette det viktigste som kan sies om Henrik Wergeland: Han lengtet mot det høye, det rene og skjønne – men levde livet sitt i det lave og skitne; han gikk med hodet i himmelen og føttene på jorden og diktet og levde som et helt menneske. Et helt menneske med en rastløs og tilsynelatende uutømmelig energi. Hvor kom energien fra? Gudene vet, det kan også være det samme. Noen mennesker har den bare, og noen kaster den bort, mens andre bruker den til å gjøre verden til et bedre sted å være. Eller verre.
Johan Harstad er nominert for Darlah – 172 timer på månen. Han sto fremoverbøyd på badet mens en av pleierne tok på seg gummihansker og kledde av ham. Hun kastet de møkkete underbuksene hans i søppelet og vridde en klut under vasken. Og akkurat idet hun skulle til å sette i gang med å vaske ham ren, kom han på tegningen av månebasen han hadde sett på teve.
Han stivnet i hele kroppen.
Han klarte ikke å puste.
Med ett sto det helt klart for ham hvor han hadde sett de tegningene før.
På et blunk forandret ansiktet hans seg, fra et tomt, likegyldig uttrykk til blendende, hvit redsel.
Han skrek.
Og skriket hans kunne høres langt ute på gaten.
Det var lyden av et menneske som nettopp hadde skjønt at alt håp var ute
Stian Hole er nominert for Garmanns Gate.
Frimerkemannen er en gammel post- mann som bor innerst i Garmanns gate. Han har kjelleren full av brev og hodet fullt av tanker som ikke er sortert. Det er skummelt å gå inn i villhagen til Frimerkemannen. «Livet er aldri helt trygt,» har pappa sagt. Å gå inn i hagen til Frimerkemannen er nesten som å gå inn i en mørk skog, eller gå alene ned i kjelleren, tenker Garmann. Men inne i villhagen har han sett både revebjeller og hundetunge som han mangler til herbariet sitt.
Så Garmann våger seg innenfor. Der inne hører han en lav stemme bak ryggen sin.