Vil vi at dagens barn og unge skal lese bøker? Skal utelukkende voksne bestemme hvilke bøker som er gode? Bør kommersielle aktører ha formidlingen alene? Det står dårlig til med både leselyst og leseferdigheter i gamle Norge. Vi mener at det er på tide å ta tre kraftige grep – og at barna selv blir lesesjefer!
Det utgis masse utmerket barne- og ungdomslitteratur i Norge – norsk og oversatt. Men hvorfor finnes så få av disse bøkene i norske hjem, når så mange foreldre er opptatt av barn skal bli gode lesere? Kan det ha noe med formidlingen å gjøre? Mangelen på oversikt?
Barn (leserne), foreldre (bokkjøperne) og lærere (formidlerne) påpeker med rette at det er svært vanskelig å orientere i dagens vrimmel. Hva handler bøkene om? Hvilke bøker er nye? Når kommer den neste boka i serien jeg liker? Hvilken alder passer denne boka for?
Det finnes ikke noe sted hvor infoen om barne- og ungdomslitteraturen samles, verken på nett eller papir. Avisene omtaler og anmelder ytterst sjeldent barnelitteratur og enda sjeldnere de bøkene barna selv er interessert i. Bokhandlenes barnebokavdelinger er ofte bare et trangt hjørne hvor det er umulig å få noen oversikt. Det annonseres marginalt.
Foreldre og besteforeldre kjøper bøker til barna. Svært ofte kommer de ut av bokhandelen med en bok de selv likte som barn, eller leste for egne barn for en generasjon eller to siden. Kjøper de samme foreldrene bare filmklassikere til ungene? Eller dataspill som var populære i 1995? Neppe, men likevel vil det ligge mange bokklassikere under juletrærne i år. Skal man trigge leseinteressen hos barn, trenger de spennende og oppdaterte bøker. Akkurat som voksne ønsker seg “Bisettelsen" eller “Jeg forbanner tidens elv" til jul, vil barna ha sine samtidige.
Det eksisterer rundt 20 priser for barne- og ungdomslitteratur her til lands, hvorav kun to lar leserne selv – altså barn og unge – få bestemme vinneren. I begge (en barnebokpris styrt av ARK-kjeden og en ungdomsbokpris i regi av foreningen Les!) er det juryer av voksne som nominerer fem-seks bøker, og et lite utvalg skoler som får være med å stemme.
Det finnes kun én stor leselystaksjon rettet mot barnetrinnet. Denne er styrt av en bokhandlerkjede, og fikk nylig kritikk av både Foreldreutvalget for grunnskolen og Barneombudet som mener at skolen burde bruke leseaksjoner uten kommersielle aktører. Hvorfor gjør da ikke det offentlige en større innsats i de årene hvor de viktigste leseferdighetene tilegnes? Vi mener at tiden er inne for å starte det store leseløftet i Norge. Derfor vil vi foreslå en ny aksjon som kombinerer alt dette: Aksjon Lesesjef.
Ett nettsted og én papirkatalog som samler all barne- og ungdomslitteratur som kommer ut samme år. På nettsiden finnes lenker til hjemmesider, omslag, bilder og forlagsinformasjon om bøkene, og gjerne lydboksnutter, illustrasjoner og små tekstutdrag. Her er også informasjon til elevenes litteratur- og forfatteroppgaver. På nettsiden og i katalogen kan elever, lærere, barnehageansatte og foreldre gå inn og finne informasjon om årets barne- og ungdomslitteratur.
I tillegg er dette hjemmearenaen for en ny og altomfattende leseaksjon rettet mot hele grunnskolen. Her ligger oppgaver og brukeveiledninger, og lærerne kan bestille hefter og skolemateriell til den store og gjennomarbeidete Lesesjef-aksjonen.
Dessuten: dette er nettstedet for den store Lesesjef-prisen. Her kan alle barn i Norge stemme. På alle bøker som utkommer samme år! I Sverige har man noe som kalles Bokjuryn. Hvert år stemmer 50.000 barn på sin favorittbok blant alle årets utgivelser. Prisen deles ut i fire alderskategorier: 0-6, 7-9, 10-13 og 14-19. Dette har blitt en svært høythengende pris i Sverige.
Hvordan man skal stemme i Lesesjef-prisen? Jo, på nettet! Ved å bruke nummeret på biblioteklånekortet. Dermed blir aksjonen koblet til biblioteket, stedet der barn og unge kan finne bøkene de leser om på nett og i katalog. Nettstedet kan også kobles til det lokale folkebiblioteket, der barna selv kan sjekke om den ønskete boka er inne eller om biblioteket har bøkene overhodet. Skulle de ønske å kjøpe boka, bør det finnes prisinformasjon og lenker, og kjøperen burde kunne få sammenlignende priser hos de forskjellige nettbokhandlerne.
Hvordan det skal finansieres? Begynn med å legge ned Kulturdepartementets kostbare premiering av barne- og ungdomslitteratur. Den er det uansett ingen som har hørt om. Bruk pengene på ungenes egen pris! Her bør også skoleverket kjenne sin besøkelsestid. Vi mener at den beste måten å bli bedre lesere på, er gjennom gode, medrivende historier. La ungene få fråtse i spenning, fantasy og humor, og lettere finne fram til boka som passer dem selv. Investeringen i barn og unges lesevaner er uvurderlig om vi i fremtiden skal ha lesere blant oss. Faller man av som leser i barne- og ungdomsårene, skal det dessverre mye til å lokke dem tilbake til bøkene som voksne. Lesesjef-aksjonen kombinerer viktige faktorer som informasjon, bibliotek, leselyst, barns litteratursmak og leseaksjon. Værsågod – ideen er helt gratis.
På tide med et leseløft?