Min gode venn og kollega Jon Sveinbjørn Jonsson er død. Han døde så altfor, altfor tidlig etter lang tids sykdom, bare 53 år gammel.
Som jeg kommer til å savne vennskapet hans, humoren og latteren! Vi så hverandre ikke så ofte i de siste årene, men virkelig gode venner behøver ikke å gjøre det, bare vite om hverandre. Når vi VAR sammen, hadde vi det så fint, morsomt, givende. For meg var Jon den evige ungdommen i egen person. «The Kid», tenkte jeg kjærlig; alltid sprudlende full av nye ideer og innfall, nyskjerrig og kunnskapsrik, og en sann autoritet på tegneseriehistorie og kunstform.

av Phil Newth

Sykdommen merket han kraftig de siste årene, men jeg så og hørte han alltid som den smilende guttungen med englekrøllene og digre uglebriller. Akkurat slik han er på bildet av oss to på guttetur i London for en del år siden. Jon var på jakt etter en obskur poesibok og brukte dager på å tråle utallige bokhandlere og antikvariater, uten resultat.
Men til gjengjeld fant han en gjeng spanske arkitektstudenter på en pub en kveld, som han sjarmerte i senk og fulgte tilbake til hotellet deres. Jeg, som både var dødsliten og visste at det ville bli en fuktig,dyr natt, gikk tilbake til vårt hotell og sov. Neste morgen dukket Jon opp, rett etter at jeg var ferdig med frokosten. Han hadde spandert champagne på de fattige studentene hele natten og sendt dem lykkelige tilbake til Spania. Selv bar han tydelig preg av at natten hadde vært lang, og gudene må vite hva det kostet han på romservice.

De svære posene under øynene og det slitne fjeset hans på bildet får meg fortsatt til å le, og jeg tenker: That's MY Kid, som spanderer champagne som han ikke hadde råd til på folk han ikke kjente men likte å være sammen med. Litt sprø, men så gavmild og gøyal.
Visst kommer jeg til å savne han fryktelig. Alltid.

Phil Newth

Phil og Jon på guttetur