En anmelder mener at Marit Kaldhols nye bok bør meldes til barnevernet for upassende sexinnhold. – Et foreldet syn, mener forfatteren.
Forfatter Marit Kaldhol opplevde to ekstreme ytterpunkter da lokalavisene i hjemkommunen anmeldte den nye barneboka hennes, «Stripekalven». Mens lokalavisa Sunnmørsposten rullet en seksøyd terning, mente en ukesavis at boka burde vært anmeldt til barnevernet for upassende innhold.
– Sånt noe er jo bare tull, så det tar jeg ikke innover meg i det hele tatt, sier forfatteren.
Anmelder og kommentarredaktør i ukeavisa Nytt i Uka, Reidar Skarbø, reagerte blant annet på seksuelt innhold i barneboka, som er beregnet på lesere i alderen fem til 99 år.
Det er Dagbladet som skriver dette
«Når den mystiske Dori kaster den grå pelsen og framstår som ei dominant strippedame, ser kalven til og med ut som en gammel gris. Her er seksuelle overtoner så det holder. Det mer ekkelt i ei bok for småskolebarn», skriver Skarbø i anmeldelsen.
Illustrasjonene, ved kunstneren Justyna Nyka, viser blant annet en trollkvinne som kler seg naken for den lille kalven som har mistet mora si. Bildene viser også at kalven ammer av denne fremmede, mystiske kvinnen.
– Det er nok sanseligheten som skremmer de gamle grisene. Barn er derimot familiære med sånt som å amme. Jeg tror at anmelderens forestilling om hva ei barnebok bør være er foreldet, sier Kaldhol, som også stiller spørsmål til anmelderens litteraturkompetanse.
Dagbladet fikk ikke tak i Nytt i Ukas anmelder Reidar Skarbø i går.
– Erotikk hører hjemme
Ålesundforfatteren Marit Kaldhol mener at 2008 har vært året for en storstilt heksejakt mot seksualitet og erotikk i barnebøker.
– Hvorfor hører slike temaer hjemme i barnelitteratur?
– Fordi det hører hjemme i livet, svarer Marit Kaldhol kontant.
– Dessuten har ikke denne boka seksualitet som tema; den handler om å miste noen, noe som fortelles helt eksplisitt, påpeker hun.
Barnebokforfatteren vil ikke påstå at «Stripekalven» er spesielt innovativ, men tror den rører ved kontroverser og tabuer. Derfor er hun veldig fornøyd med at boka har skapt store reaksjoner. Hun forteller at også nylig avdøde Anne-Cath Vestly i sin tid fikk kritikk for å fortelle om emner som på den tida var tabubelagt.
– Jeg opplevde det samme da min første barnebok «Farvel, Rune» kom ut. Mange mente at jeg ikke kunne skrive om et barn som døde, forteller Kaldhol.
Mest god kritikk
Sett bort fra anmeldelsen i ukeavisa, har «Stripekalven» fått strålende anmeldelser.
Vårt Land, ei avis som bygger på kristne verdier, kaller boka «en nydelig fortelling om savn, lengsel og om å finne seg til rette i verden». Avisas Marianne Lystrup sier videre at «man kan lese den igjen og igjen, og stadig se nye sider».
Lars Roger Furnes i Sunnmørsposten kaller barneboka en «øm og vàr fortelling, som egner seg så godt til diskusjoner med barna», og sier at den er en innertier.
Dagbladet var i går i kontakt med Barneombudet, men de følte ikke behov for å kommentere barneboka eller hva som på generelt basis er sømmelig innhold i barnelitteratur.